søndag 22. juli 2018

Sommerprat fra ladyen

Søndag kveld og nok en dag av denne fantastiske sommeren nærmer seg slutten. Det blåser litt i kveld, men det er likevel godt og varmt ute, og jeg har funnet meg en plass i grillkroken hvor det er ly for vinden.


Da jeg stod opp i dag titta jeg på gradestokken og tenkte: "Oj, klokka er halv åtte og det er ikke mer enn 18 grader ute". Måtte le litt av min egen tanke. Det er utrolig hvor lett det er å venne seg til varme morgener med frokost ute og hete sommernetter da man overhodet ikke har lyst til å legge seg.
Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve slike sydentilstander her hjemme. Ja, selvfølgelig trenger vi regn nå. Jorda skriker etter vann. Men det betyr ikke at vi ikke kan nyte varmen når den først er her, sant?

Vi startet sommeren med ferie til Thailand i midten av mai, - akkurat da varmen kom til Østlandet. Det var varmt der også, - veldig varmt, og så fikk jeg oppleve monsunregn for første gang i mitt liv. Det var.....ehe...interessant....! Det regnet ikke ofte, men det kom gjerne et skikkelig skybrudd på kvelden, med lyn og torden. Første kvelden var vi ikke forberedt så vi vassa i vann til anklene og var våte til skinnet. Da kjøpte vi oss regnkapper og så var det greit.




Jeg synes det er deilig med ferie langt hjemmefra. Er for dårlig på å koble helt ut når jeg er på hjemlige trakter. Blir bare gående og se på alt som burde vært gjort. Og så er det morsomt å oppleve nye steder og andre kulturer. Vi følte oss skikkelig privilegerte og velsigna på denne turen. Vi fikk den ene oppgraderingen etter den andre og de dagene vi var i Bangkok bodde vi i en nydelig suite. Jeg kan love deg at den hadde ikke jeg booket.

Selv om det er tørt her hjemme på berget har det vært et fantastisk år for sommerblomstene. Jeg har aldri hatt så frodige og fine blomster før. Dessuten har jeg en chiliplante som jeg er veldig stolt av. Jeg kjøpte den for 20 kroner på plantasjen i fjor og den vokser som et uvær. I vår kuttet jeg den helt ned, men det gikk bare noen få dager så var den full av nye skudd og siden da har den bare vokst og vokst. Den blomstrer og bærer frukt samtidig, og det er masse chilier på den hele tiden. Den trives i kjøkkenvinduet hvor den får morgensola. I kveld skal jeg lage gryte med chili som jeg skal servere bønnegruppa i morra kveld. Blir nok et "sterkt" bønnemøte.....hehe.


Jeg passer på å gi småfuglene mat nå også. Det sies at det er lite insekter nå og at det kan være vanskelig for fuglene å finne nok mat. Foringsplassene er godt besøkt her hos meg og i dag så jeg en liten gråspurvunge som satt og koste seg med maten. Koselig. Egentlig driver jeg sånn "bird feeding with benefits". Under kjøkkenvinduet mitt vokser det nemlig masse solsikker i år og det er garantert ikke jeg som har plantet dem. Fuglene gir tilbake. Frøene kastes i hytt og pine når de spiser så det er i grunnen rart at det ikke er flere typer planter som vokser opp der.



Et lite øyeblikk, bare. Skal hente støvsugeren og få fjerna noen fluer før jeg blir sprø her!

Sånn, der endte bortimot 25 fluer sitt liv i vakumsuget! En av ulempene ved å bo på landet og nær en bondegård er at det blir mye fluer, men fordelene er mange flere.

Nå skal jeg hive meg rundt og få løpt en kveldstur før det blir for sent. Her i huset fortsetter vi å nye sommeren så lenge den varer. Håper dere som ikke har så fint vær kan finne måter å kose dere på også.

Et lite PS til det: Nordlendingene ler av østlendingene når det klages på snøfall her sør på vinteren.
Jeg kunne ikke annet enn å le av alle pust og pes jeg så på facebook da gradestokken rundet 30 grader i Nordnorge. Say no more :)

Bibbiklem


mandag 9. juli 2018

Gentlemannen som forsvant


Jeg traff en eldre herre hos bakeren her om dagen. Han var en sånn skikkelig gentleman som åpnet døra for meg og snakket til meg på en veldig høflig og tiltalende måte. Jeg synes det var så nydelig og jeg ble skikkelig rørt.

Etterpå har jeg gått og tenkt på den episoden og lurt litt på hvorfor de fleste menn ikke er gentlemen lenger. Opplever sjelden at noen åpner døra for meg, drar ut stolen når jeg skal sette meg eller åpner bildøra. Når det en sjelden gang skjer blir jeg nesten litt satt ut og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere, -men jeg synes det er veldig hyggelig.

Mange damer vil si at vi trenger ikke at mannfolka gjør sånt for oss, og jeg er veldig enig i det. Jeg TRENGER slett ikke at noen gjør det, men det er noe hyggelig og respektfullt over det som jeg likevel liker. Sånn en gang i blant.
Selv tror jeg det har en klar sammenheng med kvinnefrigjøringa at menn ikke gjør sånt lenger. Vi har ropt høyt i mange år at vi vil likestilles med mannen, vi klarer oss selv og er ikke avhengig av noen. I den prosessen forsvant gentlemannen.

Selv er jeg ingen rødstrømpe. Jeg er helt enig i at kvinner skal ha samme rettigheter og lik lønn for likt arbeid som menn, men jeg liker ikke at forskjellene mellom kjønnene på andre områder ikke skal være der lenger. Vi skal på død og liv likestilles i alt og sånt skaper ikke lykkelige mennesker. For vi ER jo ikke like. Vi har forskjellige egenskaper og ulike måter å tenke og reagere på.

Det er tull at vi skal konkurrere med hverandre. Vi må heller løfte hverandre frem og vise respekt. Det er dumt når det blir konkurranse av at man utfyller hverandre. Respekt er et ord vi godt kan ta tilbake i vårt vokabular. Det er et ord med positivt fortegn, og når vi begynner å vise andre mennesker respekt vil vi oppdage at vi får respekt tilbake.

Jeg mener ikke at menn plutselig skal begynne å åpne dører og dra fram stoler i hytt og pine. Da blir det bare kleint. Men både menn og kvinner kan bli litt mer bevisst på hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. I gamledager hadde man dannelseskurs i visse miljøer og noen ganger tenker jeg at det kunne være på sin plass å starte opp med det igjen.

Kommentarer mottas med takk for jeg er ille nysgjerrig på om det bare er jeg som tenker sånn
:-)

Bibbiklem

søndag 24. juni 2018

Ladyen og Teletorget

Nå som enkelte blir presset vekk fra Teletorget anser jeg det som en selvfølge at myndighetene ser på visse andre tjenester der også. Har man ikke lov å be for syke på Teletorget bør man også vurdere lovligheten av healing og spådom, som det florerer av der. Bønn for syke og healing må da ligge under samme kategori? 

Ta en titt på Teletorget. Der er bl.a leger som tar 399 kr for en samtale. Hva med det? Er det ikke syke mennesker som ringer til dem også? Jeg klarer ikke å se forskjellen her. Jeg klarer rett og slett ikke å se hva som skiller bønn for syke fra alt det andre som ligger tilgjengelig på Teletorget.

Norge er i ferd med å umyndiggjøre innbyggerne sine og behandler oss som en gjeng med idioter som ikke vet hva vi gjør. Hvis noen ringer et teletorgnummer så vet de at de må betale. Da er det vel opp til den enkelte om de vil gjøre det, da.

En oppfordring til myndighetene: Slutt å være barnepike! Det har blitt en vane at når media sier hopp så hopper dere. Vi vil gjerne at våre myndigheter skal tenke selv og ikke la seg styre av media. 

Dette var søndagens hjertesukk fra ladyen.

Bibbiklem




søndag 1. april 2018

Mitt livs store kjærlighet

Første Påskedag gir meg go´følelsen. Det er en dag som minner meg om det aller beste i livet: Guds kjærlighet. Påskens tragiske hendelser i Jerusalem avsluttes med et fantastisk seiersrop: Han lever! Å hvor sterkt jeg ønsker at ALLE skulle få oppleve konsekvensen av det seiersropet.

Dessverre er det slik at tåpelige tradisjoner og menneskelige påfunn i altfor stor grad skygger for hva evangeliet om Jesus egentlig handler om. Vi har bygd opp rituelle høyborger og katedraler og satt opp stiger for at folk skal klatre opp og "finne Gud", mens det egentlig handler om at "han har kommet ned". Hans store nåde er en åpen favn, og inn i den favnen får vi komme, alle som en. Vi må ikke forbedre oss for å komme til Ham. Det er ikke vår prestasjon Han ser etter, men hjerter som vil elske Ham. Takk og lov!

https://40dager.no/elsket-av-gud/
Jeg glemmer aldri den første påsken etter at jeg tok imot Jesus. Vi var noen få ungdommer som var på påskeleir i Breivika. Ole og Iverine Rønneberg var som en mamma og pappa for oss. Og Tor Rønneberg, ikke minst. De fylte oss med Guds Ord og masse god mat, og vi gikk lange skiturer i nydelig vær. Det var påfyll både til ånd, sjel og kropp.

Vi var fire jenter som døpte oss den påsken, i den lille baptistkirka. Vi begravde det gamle livet og stod opp av dåpen for å leve det nye livet sammen med Jesus. Den lille menigheten frydet seg over å ha fått fire ungdommer som nye tilskudd, og for dem var det nok rene vekkelsen. Vi ble omsluttet med kjærlighet og begeistring og for meg er den dagen et veldig vakkert minne. Jeg bekreftet min nyoppdagede tro, og har aldri angret et sekund på den beslutningen.

Nå sitter jeg her, 39 år etter, og er fortsatt like begeistret for min Herre og Mester. Han har vært min klippe i motgang og medgang. Jeg har lært meg at mennesker er bare mennesker. Vi kan feile, såre andre, tale ord som bryter ned og ødelegger. Jeg har skjønt at jeg kan ikke definere Jesus ut fra hans fotfolk, for fotfolket vil alltid ha disse negative egenskapene i seg. Jeg må definere Jesus ut fra bibelen. Der finner jeg det sanne bildet av hvem Han er. Og når jeg helhjertet søker Ham, blir også mitt indre forvandlet, slik at jeg selv ønsker å bli mer og mer lik Ham.

Han er mitt livs store kjærlighet!

En velsignet påske til deg, kjære venn!

Bibbiklem 



søndag 18. februar 2018

Påfyll

SPONSET INNLEGG


Dagen i går var et sånt pusterom for meg. Jeg våknet til sol, snø og fuglekvitter, og kunne ikke komme meg fort nok ut. På med varmedress og tjukke vinterstøvler, åpne døra og kjenne frisk, kald morgenluft slå imot meg. Deilig!
Hele formiddagen tilbrakte jeg utendørs med kamera, saueskinn, skrivesaker og kakao. Satt på benken og skrev dikt, faktisk, og gikk en fin tur i marka. På sånne dager er vinter helt greit. Ellers er jeg stor fan av sol og sommer, og for min del kunne vinteren gjerne vært kuttet ned med et par måneder......



Men selv ute i vinterkulda må jeg ha med skrive- og tegnesakene mine. De er mine trofaste følgesvenner, og på min stadige jakt etter høvelige vesker å bære dem med meg i har jeg blitt den lykkelige eier av denne fine geiteskinnsveska. Dere vet jo allerede at jeg elsker denne rustikke stilen. Back to basic, liksom. Null jåleri, men praktisk, fin og varig. Jeg har satt den inn med skinnolje og har brukt den i all slags vær, og den blir bare mykere og finere jo mer jeg bruker den. Jeg har flere vesker fra denne selgeren på eBay og jeg blir aldri lei dem. Vil du vite mer kan du klikke HER.

Og vil du se tidligere innlegg om de andre veskene i serien finner du det HER.

Mens jeg sitter her og skriver laver snøen ned. Ingen fin utedag i dag, så her kommer noen flere bilder  fra i går.





Nøtteskrika har inntatt sjefsposisjonen på foringsplassen og stjeler mye av fuglematen fra småfuglene, men hun er jo utrolig vakker, da. I dag er det full fart der ute, med spurver og meiser og svarttroster, og jeg koser meg med å se på dem mens jeg skriver. Har kikkerten ved siden av meg, men lar kameraet ligge i dag.

Søndag er avslapning. Nå skal jeg finne fram tegnesakene mine, lage meg en liten kopp espresso og se om den kreative siden min er på lag med meg i dag.

Ha en riktig god søndag, kjære deg.

Bibbiklem


lørdag 10. februar 2018

Skryteblogg!

Hvetedeig mellom hendene. Er ikke det herlig?
Det er år og dag siden sist jeg bakte hvetedeig og hadde helt glemt hvor trivelig det er. Og for ikke å snakke om den gode lukta som blir i huset.
Jeg har blitt mer og mer sånn at jeg vil ha ekte saker. Liker å lage mat fra bunnen. Da vet jeg hva jeg putter i meg og så gir det en helt annen smaksopplevelse enn halvfabrikata. I går fikk jeg et tips om hvordan jeg lager surdeig, så det er neste prosjekt for meg nå. Skal bli spennende å prøve.


I dag ble det solskinnsboller og kanelboller med eggekrem. Hjemmelaga eggekrem....det er jo SÅ godt.






Jada, jeg vet at det er dårlig gjort å trigge smaksløkene dine på denne måten, men da får du bare hive deg rundt og bake litt, du også.

Nå skal jeg rett og slett finne fram ei bok og nappe til meg enda en kanelbolle fra kjøkkenet og bare kooose meg.

God helg!

Bibbiklem


onsdag 7. februar 2018

Det herlige, skjønne, vidunderlige lyset!

Som tiden flyr. Det er jo helt vilt! Den ene dagen overtar etter den andre og så er vi plutselig langt ut i februar. Men jammen er det godt også. Vinteren er slett ikke min årstid. Jeg liker ikke så godt frost og kulde, og ikke tror jeg vi er lagd for sånt heller. Nei, Vårherre hadde helt andre planer for oss. Jeg kan i alle fall ikke finne at det står noe om at det var snø og is i Edens hage. Nei, der bar trærne frukt hele året og de trengte ikke ha på seg klær. Det er sånt JEG er lagd for.


Jeg har en tendens til å bli så trøtt på denne tiden av året. Når arbeidsdagen er slutt er overskuddet borte også. Kurven med tøy som skulle vært brettet har forlengst gått over sine bredder, julegardinene henger fortsatt i kjøkkenvinduet og hybelkaninene blir mer eller mindre bevisst oversett i lange perioder. Og da lurer jeg på hva det er naboen går på!! Han ser jammen ut til å være ute og jobbe mer eller mindre hver dag etter jobben. Hælle min, kom hit med litt overskudd, da! Og hva er det egentlig han driver med......blir jo litt nysgjerrig når han holder på utendørs midt på kalde vinteren :-)

Vel, det der var en liten avsporing....hehehe. Poenget mitt er at jeg nå synes det er helt fantastisk at dagene blir lengre og lysere. Det er ikke mørkt lenger når jeg kommer hjem fra jobb og selv om det ikke finnes antydning til vår i lufta så vet jeg at det ikke er så innmari langt unna. Herlig!

Alt som er skapt strekker seg etter lyset. Har du merket det? Setter du en grønnplante litt vekk fra vinduet vil den automatisk begynne å vokse mot lyset (jeg vet for jeg har en yoccapalme som er helt skakk fordi jeg ikke snur på den ofte nok). Dyra legger seg i sollyset når våren kommer. Katter finner seg gjerne et solvendt vindu, hvis de får lov. Og vi mennesker kler oss nesten nakne og legger oss til "steking" i solas varme stråler. Lys og varme må vi ha. Ikke rart at Gud brukte akkurat det som et bilde når han skulle sende Jesus til jorda. Det er et språk vi forstår. "I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke". "Men hver den som tok imot Ham gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn" (fra Johannesevangeliet).

Jeg er en sånn "Ja takk, begge deler" type. Jeg vil gjerne ha både lyset fra sola og lyset fra Gud. Så jeg prøver å strekke meg, jeg også, helst uten å bli skakk :)

Bibbiklem


søndag 31. desember 2017

Godt nytt år!


På årets siste dag stod jeg grytidlig opp. Har gått her og stella og stulla i flere timer, og kost meg med forberedelser til nyttårsfeiringa i kveld. Dagen skal få fortsette å gå i sakte fart. Jeg har det best da.
Og jeg har overhodet ikke noe behov for å stresse meg ut av 2017. Året har vært godt og dagen i dag gir tid og rom for ettertanke og til å sende noen takkemeldinger oppad til Vårherre.

Neste år blir som det blir. Jeg har tenkt å møte det uten bekymring og leve det dag for dag. Vet du at det å bekymre deg er noe av det dummeste du kan gjøre? Veldig mye av det vi bekymrer oss for slår aldri til, men vi bruker masse energi på det og lar det bygge seg opp som store fjell inni oss og skape masse stress. Helt unødvendig! Da er det mye bedre å gjøre som bibelen sier: "Kast all deres bekymring på Herren, for Han har omsorg for dere".

I dag vil jeg takke hver og en av dere som har tittet innom bloggen min det siste året. Takke for hyggelige tilbakemeldinger på epost og på facebook. Jeg hadde jo aldri drevet med dette hvis det ikke var noen som leste det jeg skriver. Og så vil jeg ønske dere alle et velsignet godt nytt år 2018. Håper vi ses!

Bibbiklem

torsdag 14. desember 2017

Kontrastene

Jeg har blitt et skikkelig julemenneske. Jeg elsker jula med pynting, baking, lys og juleblomster. Og så er det så herlig at jula kommer akkurat i den mørkeste tida. Den gjør årets mørkeste måned til et koselig avbrekk, noe å se fram imot.

Det aller beste med jula er likevel budskapet den bærer med seg. Det har lett for å drukne i alt det kommersielle som dessverre har funnet veien inn i julefeiringen, men man velger jo selv hva man vil ta til seg i denne tiden.

I dag har jeg vært en tur i Oslo og på vei dit satt jeg og hørte på julesanger. Jeg har lagd meg ei lang julesangliste og jeg nyter å høre de gamle evangeliske julesangene når de synges med varme og innlevelse. Det er også mange nye julesanger som berører meg. Tårene har rent i dag, i takknemlighet for at Gud sendte sin sønn, og i takknemlighet for at noen har evne til å uttrykke det så vakkert gjennom sang og musikk.

Midt oppi dette koselige og vakre som julen bringer med seg dukker kontrastene opp. Vi ser bilder av barn som må sove i gjørme, familier på flukt fra krig, vold og sult. Jeg så et program her om dagen om to søstre fra Afghanistan. De var fengslet fordi de ikke hadde fulgt reglene for hvordan kvinner skal oppføre seg. Hun ene ville følge hjertet sitt når det gjaldt hvem hun skulle gifte seg med, så hun rømte med kjæresten sin. For det ble hun fengslet. Vi følger henne når hun kommer til Sverige, får oppleve friheten, og hvordan hun igjen blir fanget når mannen hennes kommer etter til Sverige. Fanget i en leilighet, uten kontakt med vennene hun hadde fått. Fanget bak en hijab. I Sverige. Vi får også høre historien om hvordan søsteren hennes forsvant. Etterhvert får de sporet henne opp på et bordell. Hun forteller hvordan broren hennes hadde voldtatt henne og ingen ville hjelpe. Hun måtte rømme og endte opp som prostituert, uten håp om noen framtid.

Da jeg så dette programmet kjente jeg på et sinne og en fortvilelse. Hvem er disse menneskene som tror de har rett til å misbruke, banke og slå? Hvor har de fått sin myndighet fra og hvorfor er det så vanskelig å få satt en stopper for slik vold?

Kontrastene blir så store til hvordan vi har det i Norge. Det er nesten så jeg kan kjenne på dårlig samvittighet fordi jeg har det så godt. Jeg har alt jeg trenger og mye mer, og likevel kan jeg noen ganger være utakknemlig og misfornøyd. Problemene der ute virker så enorme og uoverkommelige.
Da er det viktig å huske at mange bekker små gjør en stor å. Det finnes mange organisasjoner som hjelper mennesker. Ved å gi våre bidrag, enten det er små eller store summer, så er vi med og hjelper.
Noen sier at de stoler ikke på disse hjelpeorganisasjonene, at det bare er korrupte mennesker som samler til seg selv. Da tenker jeg at de har gjort en dårlig research! Jeg vet om flere gode organisasjoner der pengene kommer dit de skal. En av dem er Dina-stiftelsen, som gir hjelp til voldtatte jenter i Kongo. Det finnes også andre organisasjoner som driver fadderbarnprosjekter som man kan være med og støtte. Det er så mange som trenger hjelp, og vi er mange som kan hjelpe. Ikke la dårlige unnskyldninger holde deg fra å hjelpe de som virkelig trenger det. Bruk heller litt tid på å sjekke ut noen organisasjoner før du bestemmer deg for hvem du vil støtte. Noen mennesker er også i den situasjonen at man ikke har mulighet til å hjelpe, og da skal man ikke ha dårlig samvittighet for det.

Jeg klarer nesten ikke å tenke på de to afghanske jentene uten at tårene renner, og diktet av Arnulf Øverland har dukket opp i tankene mine mange ganger de siste dagene:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Hvis juleevangeliet skal være et håpets evangelium må vi som har fått del i det bringe håpet videre.

Fortsatt god adventstid.

Bibbiklem






søndag 10. desember 2017

Adventstid på ordntlig


Andre søndag i advent. Det er ro i heimen. Jeg har lagd meg en stor kopp chai latte av russisk te og alle de gode krydderne som hører med, til og med chili. Jeg elsker hjemmelaget chai latte. Sterk og søt skal den være, og den smaker aller best med russisk te.


Huset er pyntet til jul. Juletreet står her i stua og skinner. Det har det forøvrig gjort en hel uke allerede..... Jeg har den beste adventstida jeg kan huske. Ikke noe stress og mas, bare glede. Jeg har vært ute i god tid med alt i år. Julegavene var kjøpt inn i midten av november. De store rengjøringsprosjektene er forlengst tilbakelagt og en del kaker er bakt. En del kaker er også spist opp.....hahaha! Det er ulempen med å bake tidlig. Men så er det jo i adventstida man spiser kaker. Rekker ikke å trykke i seg så himla mye i jula.



Bakedag med dattera mi
Jeg skal bekjenne noe for deg. Opp gjennom årene har jeg vært et hespetre å være i hus med i desember. Stressnivået har vært skyhøyt og en liten ugjennomtenkt kommentar fra noen kunne få ladyen til å gå fra konseptene (er glad for at dattera mi ikke husket noe av det da jeg nevnte det for henne her om dagen) Selv om jeg alltid har vært glad i advent og jul har jeg vært elendig på planlegging, og jeg har det vel med meg hjemmefra at alt skulle gjøres så tett opptil jul som mulig.

Nå har jeg begynt å bli ekspert på planlegging etter som jeg har skjønt at det er løsningen på så mangt. Derfor kan jeg sitte her og kose meg og vite at nå kan jula bare komme, jeg er godt forberedt.

Jeg har lest juleevangeliet i dag og jeg blir alltid berørt av å lese hvordan himmelen proklamerte Jesu fødsel. Først kom det en engel til gjeterne som sa at han ville forkynne dem en stor glede, en glede for hele folket. Deretter kom en hel hærskare av engler som sang: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene".

Når jeg leser dette så forundrer det meg hvordan budskapet på en eller annen måte har skiftet mening opp gjennom årene. Hvordan kan "en stor glede for hele folket" og "Guds velbehag blant menneskene" bli forvandlet til bud, krav og regler? For det er jo det inntrykket og den troen mange mennesker har, at evangeliet er trelldom, bud og regler.

Det sier meg at Guds tjenere på jorden har vært dårlige på å formidle budskapet. Guds velbehag blant menneskene kan umulig bety bud, krav og regler. Da hadde det slett ikke vært en stor glede for hele folket. Jesus kom for å gjenopprette vårt forhold til Gud. Han bar våre synder slik at vi kan ha et konstant og vedvarende forhold til vår himmelsk Far.  Slik at vi kan oppleve Guds velbehag i våre liv.  Han, vår Far, har behag i oss. Han står ikke klar for å lete etter feil, og slå oss ned hvis vi tar noen feiltrinn. Nei, han står klar til å reise oss opp hvis vi faller og lege sårene vi fikk i fallet.

Jeg er så uendelig glad for Jesus. For hans komme til jorden og for himmelens proklamasjoner om at Gud har velbehag i oss. Alt dette kan sammenfattes i de vakre ordene i Johannes 3,16

For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin sønn, den eneste, 
for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 


Bibbiklem