torsdag 14. desember 2017

Kontrastene

Jeg har blitt et skikkelig julemenneske. Jeg elsker jula med pynting, baking, lys og juleblomster. Og så er det så herlig at jula kommer akkurat i den mørkeste tida. Den gjør årets mørkeste måned til et koselig avbrekk, noe å se fram imot.

Det aller beste med jula er likevel budskapet den bærer med seg. Det har lett for å drukne i alt det kommersielle som dessverre har funnet veien inn i julefeiringen, men man velger jo selv hva man vil ta til seg i denne tiden.

I dag har jeg vært en tur i Oslo og på vei dit satt jeg og hørte på julesanger. Jeg har lagd meg ei lang julesangliste og jeg nyter å høre de gamle evangeliske julesangene når de synges med varme og innlevelse. Det er også mange nye julesanger som berører meg. Tårene har rent i dag, i takknemlighet for at Gud sendte sin sønn, og i takknemlighet for at noen har evne til å uttrykke det så vakkert gjennom sang og musikk.

Midt oppi dette koselige og vakre som julen bringer med seg dukker kontrastene opp. Vi ser bilder av barn som må sove i gjørme, familier på flukt fra krig, vold og sult. Jeg så et program her om dagen om to søstre fra Afghanistan. De var fengslet fordi de ikke hadde fulgt reglene for hvordan kvinner skal oppføre seg. Hun ene ville følge hjertet sitt når det gjaldt hvem hun skulle gifte seg med, så hun rømte med kjæresten sin. For det ble hun fengslet. Vi følger henne når hun kommer til Sverige, får oppleve friheten, og hvordan hun igjen blir fanget når mannen hennes kommer etter til Sverige. Fanget i en leilighet, uten kontakt med vennene hun hadde fått. Fanget bak en hijab. I Sverige. Vi får også høre historien om hvordan søsteren hennes forsvant. Etterhvert får de sporet henne opp på et bordell. Hun forteller hvordan broren hennes hadde voldtatt henne og ingen ville hjelpe. Hun måtte rømme og endte opp som prostituert, uten håp om noen framtid.

Da jeg så dette programmet kjente jeg på et sinne og en fortvilelse. Hvem er disse menneskene som tror de har rett til å misbruke, banke og slå? Hvor har de fått sin myndighet fra og hvorfor er det så vanskelig å få satt en stopper for slik vold?

Kontrastene blir så store til hvordan vi har det i Norge. Det er nesten så jeg kan kjenne på dårlig samvittighet fordi jeg har det så godt. Jeg har alt jeg trenger og mye mer, og likevel kan jeg noen ganger være utakknemlig og misfornøyd. Problemene der ute virker så enorme og uoverkommelige.
Da er det viktig å huske at mange bekker små gjør en stor å. Det finnes mange organisasjoner som hjelper mennesker. Ved å gi våre bidrag, enten det er små eller store summer, så er vi med og hjelper.
Noen sier at de stoler ikke på disse hjelpeorganisasjonene, at det bare er korrupte mennesker som samler til seg selv. Da tenker jeg at de har gjort en dårlig research! Jeg vet om flere gode organisasjoner der pengene kommer dit de skal. En av dem er Dina-stiftelsen, som gir hjelp til voldtatte jenter i Kongo. Det finnes også andre organisasjoner som driver fadderbarnprosjekter som man kan være med og støtte. Det er så mange som trenger hjelp, og vi er mange som kan hjelpe. Ikke la dårlige unnskyldninger holde deg fra å hjelpe de som virkelig trenger det. Bruk heller litt tid på å sjekke ut noen organisasjoner før du bestemmer deg for hvem du vil støtte. Noen mennesker er også i den situasjonen at man ikke har mulighet til å hjelpe, og da skal man ikke ha dårlig samvittighet for det.

Jeg klarer nesten ikke å tenke på de to afghanske jentene uten at tårene renner, og diktet av Arnulf Øverland har dukket opp i tankene mine mange ganger de siste dagene:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Hvis juleevangeliet skal være et håpets evangelium må vi som har fått del i det bringe håpet videre.

Fortsatt god adventstid.

Bibbiklem






søndag 10. desember 2017

Adventstid på ordntlig


Andre søndag i advent. Det er ro i heimen. Jeg har lagd meg en stor kopp chai latte av russisk te og alle de gode krydderne som hører med, til og med chili. Jeg elsker hjemmelaget chai latte. Sterk og søt skal den være, og den smaker aller best med russisk te.


Huset er pyntet til jul. Juletreet står her i stua og skinner. Det har det forøvrig gjort en hel uke allerede..... Jeg har den beste adventstida jeg kan huske. Ikke noe stress og mas, bare glede. Jeg har vært ute i god tid med alt i år. Julegavene var kjøpt inn i midten av november. De store rengjøringsprosjektene er forlengst tilbakelagt og en del kaker er bakt. En del kaker er også spist opp.....hahaha! Det er ulempen med å bake tidlig. Men så er det jo i adventstida man spiser kaker. Rekker ikke å trykke i seg så himla mye i jula.



Bakedag med dattera mi
Jeg skal bekjenne noe for deg. Opp gjennom årene har jeg vært et hespetre å være i hus med i desember. Stressnivået har vært skyhøyt og en liten ugjennomtenkt kommentar fra noen kunne få ladyen til å gå fra konseptene (er glad for at dattera mi ikke husket noe av det da jeg nevnte det for henne her om dagen) Selv om jeg alltid har vært glad i advent og jul har jeg vært elendig på planlegging, og jeg har det vel med meg hjemmefra at alt skulle gjøres så tett opptil jul som mulig.

Nå har jeg begynt å bli ekspert på planlegging etter som jeg har skjønt at det er løsningen på så mangt. Derfor kan jeg sitte her og kose meg og vite at nå kan jula bare komme, jeg er godt forberedt.

Jeg har lest juleevangeliet i dag og jeg blir alltid berørt av å lese hvordan himmelen proklamerte Jesu fødsel. Først kom det en engel til gjeterne som sa at han ville forkynne dem en stor glede, en glede for hele folket. Deretter kom en hel hærskare av engler som sang: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene".

Når jeg leser dette så forundrer det meg hvordan budskapet på en eller annen måte har skiftet mening opp gjennom årene. Hvordan kan "en stor glede for hele folket" og "Guds velbehag blant menneskene" bli forvandlet til bud, krav og regler? For det er jo det inntrykket og den troen mange mennesker har, at evangeliet er trelldom, bud og regler.

Det sier meg at Guds tjenere på jorden har vært dårlige på å formidle budskapet. Guds velbehag blant menneskene kan umulig bety bud, krav og regler. Da hadde det slett ikke vært en stor glede for hele folket. Jesus kom for å gjenopprette vårt forhold til Gud. Han bar våre synder slik at vi kan ha et konstant og vedvarende forhold til vår himmelsk Far.  Slik at vi kan oppleve Guds velbehag i våre liv.  Han, vår Far, har behag i oss. Han står ikke klar for å lete etter feil, og slå oss ned hvis vi tar noen feiltrinn. Nei, han står klar til å reise oss opp hvis vi faller og lege sårene vi fikk i fallet.

Jeg er så uendelig glad for Jesus. For hans komme til jorden og for himmelens proklamasjoner om at Gud har velbehag i oss. Alt dette kan sammenfattes i de vakre ordene i Johannes 3,16

For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin sønn, den eneste, 
for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 


Bibbiklem

lørdag 11. november 2017

Når man bare går der og pusler...

For en fantastisk novemberdag! Sol og blå himmel. Nesten så man må klype seg i armen for å sjekke at man ikke drømmer. Å så godt det var å få en slik dag nå, etter en regntung periode.

Jeg hadde masse planer for denne dagen og det var kun oppgaver som skulle gjøres innendørs. Pusse vinduer, stryke gardiner, rundvask av badet osv. Jeg bestemte meg for å droppe alle planene og heller ta en skikkelig utedag. Det er SÅ lenge siden sist jeg hadde en utedag.



Har pusla med litt småting, kost meg med fuglekvitter og tatt en kaffekopp i solveggen. Fuglene er noen skikkelig storetere og nå har jeg spredt matstasjonene deres litt rundt omkring for å slippe å få masse fuglesjit (der kom et nordnorsk ord igjen...hehe) på ett sted.



Det er fortsatt litt igjen av dagen og nå skal jeg hive meg rundt og prøve å være litt effektiv før lyset er helt borte. Og så blir det lørdagskveld med gode venner. DET gleder jeg meg veldig til!

God helg!

Bibbiklem


lørdag 4. november 2017

Og så kom lillesøstra....

Sponset innlegg

Det er lørdag morgen igjen. Jeg elsker lørdag morgen, det har vel alle fått med seg nå 😊.
Det er ofte da jeg blogger, for da har jeg sånn ro over meg. MÅ ikke noe som helst. Jeg setter alltid av lørdag morgen til å gjøre koselige ting, -så går jeg i gang med de kjedelige tingene utover formiddagen.

Har lagt ei interessant uke bak meg. Jeg var to dager i Oslo på et utrolig lærerikt kurs i Photoshop. Etter to intense dager med veldig mye input har jeg større respekt enn noen gang for de av mine venninner som fortsatt driver og videreutdanner seg! Hælle min, hva er dere lagd av?? Jeg var helt utkjørt etter de to dagene, men det var VELDIG moro.

Da jeg kom hjem på torsdag var det kommet flere pakker som lå og ventet på meg. Rene julaften! Må innrømme at jeg har blitt en sånn som synes det er veldig behagelig å bestille julegaver og bursdagsgaver på nett. Sparer masse tid på det. Samler inn ønskelister på forhånd og sitter hjemme i stua og shopper. Behagelig og bedagelig.


Vel, blant pakkene var det en jeg hadde gledet meg ekstra til. Det var lillesøstra. Hæ, sier du? Hehe, skjønner det. Lillesøstra til den nydelige veska jeg skrev om for en stund siden. Den veska jeg hadde ønsket meg i mange år. Du kan se innlegget her.

Nå har jeg hatt den store veska i over en måned og jeg er så utrolig glad i den. Så oppdaget jeg at den hadde en lillesøster. Uten at jeg har noen erfaring med akkurat det, så er jeg ganske sikker på at det er veldig trivelig med både en storesøster og en lillesøster. 
Etter at jeg fikk den første skinnveska har jeg brukt den jevnt og trutt. Alle andre vesker er stua bort i et skap og de fleste kommer sannsynligvis til å bli gitt bort. Men jeg savnet en mindre veske, en sånn jeg kan bruke når jeg bare skal ut en liten tur og ikke trenger å ha med meg så mye. Tenk at den også fantes i sånt røft skinn som jeg liker så godt!

Jeg har aldri vært den veldig feminine typen når det kommer til slike ting. Liker det røffe og genuine. Tre, stein, skinn og nagler. Også når det gjelder interiør. Stua vår hadde nok sett ganske annerledes ut hvis vi bare skulle gått etter mine ønsker :) Jeg er typen som gjerne kunne hatt en lavvo i hagen, med grue til matlaging, reinskinn og soveplass. Egentlig står det på ønskelista mi, -fordi jeg kobler så godt av med sånt.

Men tilbake til veska. Den er nett, akkurat stor nok til notatboka mi som er A5 størrelse, lommebok og litt småplukk. Den lukter fantastisk godt av skinn, er håndlagd og helt genuin. Slik ser den ut.




Sammen med storesøster:


Det er ikke lett å få tak i sånne typer vesker i Norge, og finner man dem er de som regel veldig dyre. Vil du se mer kan du følge linken her.

Og siden det er lørdag og jeg synes det er litt moro med bilder slenger jeg på noen til bare for kosens skyld :)





Siden jeg stort sett drikker kaffe bare på lørdag og søndag, koser jeg meg VELDIG med den lille kaffekoppen. Da hører den liksom med på bildene :)

Notatbøkene kommer også fra eBay, fra samme selger. Har alltid vært svak for notatbøker. Disse bruker jeg mest til dekorasjon. Synes de er fine å pynte opp med og de gjør seg godt på bilder.

Nå har jeg kost meg lenge nok! På tide å finne fram grønnsåpa og vaskebøtta. I dag er det skuffer og skap og vegger på kjøkkenet som står for tur. Får finne fram noe julemusikk og gå i gang.

Ha en riktig god lørdag, kjære deg. Takk for at du titter innom iblant. Legg gjerne igjen en liten  hilsen så jeg ser at du har vært her. Snakkes.

Bibbiklem 


mandag 16. oktober 2017

Lunefulle Helgeland

Dagene går så fort når jeg er her nord. Altfor fort. Og det har vært så innmari koselig å ta denne turen sammen med Maria, dattera min. Masse tid til skravling, sær humor og jentefilmer.......


I dag har vi vært på Rødøya og besøkt pappa. For å komme dit må vi ta båt, og jeg innser at jeg har glemt hvor lunefullt været kan være her ute i havgapet. Etter å ha reist ca 120 mil med henholdsvis tog, buss og båt for å få hilse på ham, hang turen til Rødøya i en tynn tråd i dag. Med varsel om storm og mulig innstillinger av båter var det en reell mulighet for at det ikke ville la seg gjøre å få besøke ham. Det hadde jo vært utrolig kjedelig!



Heldigvis gikk båten og vi kom oss dit. Men så tiltok vinden i styrke igjen og det ble snakk om at vi kanskje ikke kom oss tilbake igjen..... Egentlig litt nervepirrende hele greiene for vi hadde jo ikke akkurat planlagt noen overnatting på Rødøya. Men det ordnet seg. Vi kom oss hjem.


Hele denne lange turen og så fikk jeg tre timer på Rødøya sammen med faren min! Jeg skal aldri klage på offentlige transportmidler sørpå igjen!! Og jeg beundrer dere, kjære rødøyværinger, for deres tålmodighet. Sørpå har vi en tendens til å klage på så mye, -vi har litt å lære av dere.

Nå er denne dagen også i ferd med å renne ut. Jeg koser meg med en god kopp te mens jeg lar dagens hendelser flyte ut til deg gjennom tastene på Mac´en. Maria sitter ved siden av meg og prøver å fordype seg i norskstudiene. Jeg titter ut av vinduet og ser ikke annet enn en svart nordnorsk høstkveld. En stor kontrast til sommerkveldene her nord. Nå har jeg bare ett ønske igjen som jeg gjerne skulle fått oppfylt mens jeg er her og det er at kveldshimmelen skal forvandles til et dansegulv for nordlyset. Ååå som jeg savner å se nordlyset.! Forholdene ligger overhodet ikke tilrette for det, overskyet som det er, men det er da lov for en utflytta helgelending å ha sine ønsker, er det ikke?

I morgen er siste dagen vår her og den har jeg tenkt å bruke godt. Nå roper senga på meg og skal jeg komme meg opp i morra tidlig får jeg nok se å reagere på det ropet.

Takk for en fin dag!

Bibbiklem

lørdag 14. oktober 2017

A walk down memory lane

Det er tidlig morgen på Hestmannøy på Helgeland. Jeg åpner øynene og konstaterer at jeg har hatt ei fantastisk god natts søvn i mammas og pappas seng. Ligger rolig en stund og bare nyter at jeg er her. Lytter til vinden som leker seg litt med hushjørnet og alle knirkelydene i huset. Velkjente lyder. Gode lyder.

Jeg står opp og går ut og henter ved fra pappas vedlager. God, tørr bjørkeved som har vært lagret lenge. Det går lett å få fyr i den gamle vedovnen, og snart varmer den stua og gir meg gode knitrelyder på kjøpet.


Ute tiltar vinden i styrke og regnet fosser ned. Jeg lager meg havregrøt og tenker at akkurat nå er det bare deilig at det er en gammeldags ovn og ikke induksjonstopp. Kaffelars overtar plassen på ovnen når grøten er ferdig og det er en behagelig ro i det å lytte til kaffekjelen mens jeg spiser frokosten min. Jeg velger meg en kopp fra det gamle kaffeserviset. Her smaker kaffen best i tynne kopper.


Det er godt å være her igjen. Godt å sove i sengetøy som bringer fram gode ferieminner, og spise av tallerkener med merker etter mange års bruk. De slitte tallerknene vitner om mange fine stunder rundt spisebordet og om en mor som satte sin ære i å alltid servere god mat i store porsjoner.

Jeg trenger å komme hit iblant og hente fram minner fra røttene mine. Ta meg tid til å kjenne på savnet etter mamma og ikke minst tid til å besøke pappa. Det første døgnet her er alltid fylt med sterke følelser som det er godt å stoppe opp og kjenne på. Godt og vondt, vondt og godt, om hverandre.

Her, på øya "mi" på Helgeland, når jeg igjen meg selv. Mye fordi jeg tar fri fra alt annet noen dager, men også fordi det er her jeg har røttene mine. Det var her jeg lekte i skogen i timesvis som barn, det var her jeg lærte å sykle og ro, gikk på skolen, fikk mitt første kyss, hadde mine barndomsvenner. Her bodde jeg de første 16 årene av livet mitt og de årene slipper aldri taket i meg. Heldigvis.

Bibbiklem


søndag 8. oktober 2017

Nordmenn og hygge

En søndag kan være så mangt. Noen ganger er det fred og ro, late seg, tur i skogen osv. Det er ikke direkte sånn det er i Grothheimen i dag. Søndagen er mer preget av kaos, rot og masse styr. Siden det er så god klestørk i dag, valgte jeg å gjøre dette til en vaskedag. I tillegg har vi gjort noen "justeringer" i stua som vi ikke har funnet riktig ut av enda, så det er rot overalt.
Men nå tar jeg meg en liten hyggepause midt i kaoset. For hygge meg, DET kan jeg!

Valerie_bd/Instagram
Vet du forresten at "hygge" har blitt et begrep ute i verden, adoptert fra de skandinaviske landene? I Storbritannia har ordet faktisk blitt en del av det engelske språket. Jeg har også merket meg at det stadig blir nevnt i diverse internasjonale facebookgrupper jeg er medlem av.

Africa Studio/Shutterstock
Det handler om peiskos, levende lys, raggsokker, pledd, kakao i koppen osv. Sånt som en typisk nordmann synes er trivelig på vinterstid.
Noen ler av oss og synes vi er altfor opptatt av å ha det hyggelig, men hælle min, hva skal vi nordmenn finne på da, på vinterstid, hvis vi ikke kan hygge oss? Vi bor i et land der vi ikke akkurat kan dekke lunsjbordet utendørs i november eller spille fotball på løkka midt i januar. Ikke rart vi blir opptatt av å ha trivelige hus som vi kan hygge oss i.

Pinterest: Macadameia.tumblr.com
Andre land har sikkert sine særegenheter, de også, så egentlig synes jeg at vi kunne fått beholde hyggen for oss selv her i Skandinavia. Peiskos, pledd, raggsokker og kakao, det ER oss, det. Det blir ikke helt det samme når man setter en brite eller en italiener inn i den settingen..... Kan ikke de heller bare kose seg med cricket og pasta......det er de jo så gode på!

Her om dagen så jeg på eBay at jeg kan få kjøpt raggsokker fra India. Hmm, det stemmer liksom ikke helt, det heller, gjør det vel...?

www.finelinefurniture.ie
Det er vel ikke akkurat noen fare for at noen skal ta fra oss hyggen. Det er jo vi som vet hvordan det skal gjøres. Vi vet hvordan en ordentlig raggsokk skal se ut og hva som skal til for å få det til å knitre i peisen. Vi vet hvordan kakaoen skal smake og hvordan vi gjør det koselig i stua i mørketida, når vi skal ha venner på besøk.

Det er vi som kan dette. Alt det andre er bare etterligninger, -og det kan vi leve med!

Bibbiklem

tirsdag 3. oktober 2017

Bare må vise dere......

Noen ganger skjer det at jeg blir skikkelig betatt av ting som jeg synes er fine. Det er akkurat som tingene treffer noen strenger i meg og jeg får ikke sett meg mett på dem.
Akkurat sånn er det med en veske jeg fant på eBay. Jeg klarte ikke å glemme den og det endte jo selvfølgelig med at jeg sendte en bestilling. Fikk den i posten før helga, og jeg er bare nødt til å vise den fram. Som kjent blir alle gleder større når de deles, og jeg synes det er så moro!


Den er såpass stor at jeg får plass til både notatboka mi, skrivesaker (masse skrivesaker), laptop og alle sånne dameting som er et must i en veske. Du vet, vi har jo med oss alt mulig til enhver tid, bare sånn i tilfelle...


Og så lukter den så godt! Ikke sant at ordentlig skinn lukter godt? Dessuten blir skinnvesker bare finere og finere med årene, hvis man steller godt med dem.

Ja jeg vet jeg er litt rar. Tenk å bli så himla glad for en veske! Men sånn er det. I går satte jeg veska på kjøkkenbordet, lagde meg en kopp espresso og satt og koste meg bare ved synet og lukta av den. De enkle gleder....


Blir sånn når man har ønsket seg noe i mange år og plutselig får det. Er glad jeg har lært meg å sette pris på ting, at det ikke er en selvfølge at man skal få alt man har lyst på.

Jeg deler linken med deg i tilfelle du er som meg og har lett etter lignende produkter i lange tider uten å finne det. Her finner du denne fine veska. 

Noen av dere rister sikkert litt på hodet av meg nå, men det får stå til. Har alltid vært sånn. Husker da mannen og jeg kjøpte vårt aller første kjøkkenbord. Da måtte jeg stå opp hver natt en lang periode og gå ut på kjøkkenet, sette på lyset og se og kjenne på bordet. Jeg nøt de øyeblikkene og var full av takknemlighet.

Men nå er du sikkert mett av temaet 😊
Skal gi meg nå.
Ha en riktig fin tirsdagskveld!

Bibbiklem


lørdag 2. september 2017

Kulturell tro eller levende tro?

Norge er på mange måter bygd opp og tuftet på den kristne troen. Vi døpes i kirken, konfirmeres, gifter oss der og når døden kommer er det gjerne en prest som forretter i begravelsen.
Vi synes det er hyggelig å gå i kirken på julaften, -det gir oss den rette stemningen for julefeiringen, og kan hende titter vi innom en og annen gang ellers i året også hvis det passer sånn.


Det norske folk bærer med seg en kristen kulturarv som mange er stolte av og gjerne vil verne om. Men så stopper det der!
Man bygger ikke troen på et forhold til den levende Gud, men på kulturelle tradisjoner og følelser. Det er som å beholde skallet på en søt frukt og kaste innholdet. Eller som å være i et forhold uten forpliktelser. Man plukker ut det man vil ha i forholdet uten å bry seg om at det finnes en part til.

Den kulturelle troen blir ofte motstander av den levende troen. Den vil ha alt det ytre, men fornekter kraften som finnes i den levende troen.

Hva er så en levende tro?
Den er en relasjon mellom Gud og mennesket, gjennom Jesus Kristus.
En levende tro vil alltid søke å opphøye Gud, ikke seg selv.
Den vil ha Gud i førersetet og mennesket i passasjersetet.
En ekte troende vil ha et ønske og en lengsel etter å underordne seg Guds vilje og følge Hans Ord, og vil ha en forståelse av at Han som har skapt alt også er den som vet best.
Gud er kjærlighet, og en ekte troende vil søke å leve ut fra denne kjærlighetskilden i livet sitt.


Gud, på sin side, vil alltid støtte den som holder seg til Ham.
Han vil ta del i den troendes liv, gi styrke, oppmuntring og veiledning i alle livets skiftende forhold.
Han vil være Klippen som ikke kan rokkes og Han handler alltid ut fra kjærlighet.

En kulturell tro er en tom tro hvis man ikke gir Gud plass i den!

Så hva er det egentlig det norske folk ønsker seg?

Jeg er tilhenger av å være mye mer opptatt av å bygge den levende troen i stedet for den kulturelle.

Den levende troen har bl.a:

Gjort tusenvis av stoffmisbrukere stoffrie
Har reddet mange ekteskap fra havari
Har gjennom utallige menigheter skapt trygge oppvekstforhold for barn og unge
Helbredet mange syke over hele landet vårt
Gitt nytt håp til mange, mange, mange nedbrutte mennesker

Dette er KRAFTEN som finnes i troen på Jesus. Kraften til å forvandle mennesker innenfra og ut.

Det er ikke tradisjoner, ritualer, pekefingre, bud og regler.
Det er hjerte til hjerte med Gud!

Jeg tror at vårt kjære Norge kunne trenge mye mer av den levende troen!

Bibbiklem


PS:
Du må gjerne legge igjen en kommentar, men jeg kommer ikke til å gå inn i noen diskusjon.
Jeg har full respekt for at andre mener noe annet enn meg, at det finnes flere vinklinger og at noen kanskje synes jeg uttaler meg veldig kategorisk. De meningene er du helt fri til å ha 😄

mandag 28. august 2017

Litt av hvert fra meg igjen


Det er høst, ingen tvil om det. Selv om jeg i går satt ute og sugde til meg varme stråler fra sola er tegnene på høst ganske åpenbare. Man kjenner det på lufta. Den er mye friskere. Det vokser sopp på plenen og sommerblomstene synger på siste verset. Vel, det sistnevnte skyldes ikke bare høsten.... Det har litt å gjøre med henne som steller dem også. Har lett for å bli litt sløv med stell av blomstene sånn på sensommeren, dessverre.
For en uke siden var jeg ikke klar for høsten, men nå er det helt greit. Sånn er det hvert år. Jeg vil ikke gi slipp på sommeren, men så kommer høsten og så blir jeg påminnet om at det faktisk er min favorittårstid. I år får jeg også lønn for at jeg har matet fuglene raust i vinter: det vokser solsikker der skogen pleide å være. Gule "soler" som frisker opp i terrenget. Det var vel neppe planlagt fra fuglenes side å plante solsikker, men du verden så trivelig det er. Nå har jeg skrevet opp på lista mi at jeg må huske å kjøpe fuglemat igjen. Kjøper i Sverige i store sekker, fyller over i plastkasser og har lager for hele vinteren.

Passer fint i stua også, den :)

Apropos liste. Jeg må skrive litt om det. Jeg har jo blitt sånn listefreak det siste året, -både privat og på jobben. Startet med Bullet Journaling i februar og går nå rundt med livet mitt i ei bok. "Den hellige boka" som svigerdattera mi så treffende kalte den. Vel, det er en annen bok som er den hellige boka, og den er fortsatt rangert øverst av mine favorittbøker. Men nåde den som rører journalen min, eller pennene jeg bruker.....!

I den boka skriver jeg ned alt jeg har å gjøre. Oversikt over husarbeid fra uke til uke, middagsplanlegger (som jeg fortsatt strever med å følge opp), oversikt over oppgaver som ikke gjøres så ofte (f.eks storrengjøring), gavelister til bursdager og jul, handlelister osv osv. På jobben starter jeg hver dag med å skrive ned alle oppgavene som må gjøres den dagen (har en egen bok for jobben). På denne måten får jeg tømt hodet og slipper å gå rundt å måtte huske alt mulig, og jeg får en oversikt over gjøremålene.
Stressnivået mitt har gått drastisk nedover etter at jeg begynte med dette, kun fordi jeg slipper å holde styr på alt i hodet. Herlig befriende!

Men boka er mye mer enn lister. Den er en rekreasjonsbok for meg. Jeg koser meg med kludring, tegning og fine skrifter. Jeg skriver ned skriftsteder som betyr mye for meg og den blir også en dagbok der jeg kort oppsummerer dagen.



Jeg har i alle år savnet et system som kunne hjelpe meg å holde oversikt. Har prøvd å bruke telefonen, men det skar seg fort. Beskjeder til meg selv på telefonen fungerer ikke for meg. Hele greia her er at jeg må bruke penn og papir og jeg har oversikten fysisk tilgjengelig uten å måtte være pålogget. Etter hvert som jeg har lært meg å bruke den og har funnet et oppsett som passer for meg, har det bare rett og slett blitt en bra greie for meg. Sånt gjør meg faktisk veldig gla 🙂

Bibbiklem