Den ikke fullt så søte etterjulstid

Etter å ha brukt hele dagen i går på å rydde og vaske ut jula, gjorde jeg en meget stor feil. Jeg åpnet kakeboksen!!!! Hadde ikke spist skikkelig siden frokost så jeg gikk totalt bananas i den kakeboksen! Er det mulig?? 

FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg er så glad for at jeg var forutsigende nok til å booke en time med en trener på helsestudioet i god tid før jul. Etter å ha nådd de første målene mine var jeg nå klar for litt større utfordringer og han satte opp en ny treningsplan for meg. Jeg er også lykkelig for at jeg har en timeavtale med ham i morgen. Da skal vi gå igjennom øvelsene så jeg ikke gjør noen feilskjær. Og jeg er faktisk også veldig glad for at han foreslo at vi skal møtes igjen om to måneder, for da har jeg en avtale som motiverer meg til å holde meg på sporet.

Det som er igjen av kaker og julegodter når det har blitt kveld og jeg har "tvunget" det på gjester som måtte finne på å stikke innom, -DET SKAL FJERNES! Og den boksen med sjokolade som står på jobben......ja....den skal også fjernes! Kjære kollegaer, jeg skal nok finne et lurt gjemmested! 

Ladyen har skeiet fullstendig ut og innser at hun på nåværende tidspunkt er rimelig sukkeravhengig. Fra mandag blir det "kald kalkun" avrusning. Nulltoleranse for alt som ligner sjokolade eller godterier, inkludert kaker. Jeg kommer til å være en kjedelig gjest som ikke rører godsakene hvis jeg kommer på besøk, men det får bare tåles.

Jeg gleder meg til neste uke.....eller... til den er over. Skal bli godt å riste av seg de siste ukenes usunne vaner, begynne å lage havregrøt igjen og drikke masse vann i stedet for søte drikker. Og jeg gleder meg til å bli kvitt suget etter sjokolade. Jeg er ekstremt glad i sjokolade, men hvis jeg lar være å spise det en uke eller to, frister det ikke så mye lenger.

Jeg har en fornemmelse av at det kanskje ikke bare er jeg som har det sånn akkurat nå. Til deg som kjenner deg igjen: NÅ biter vi tennene sammen og går med friskt mot inn i et sunt og energigivende liv :)

Bibbiklem

Så gikk 2018 mot sin slutt

I morgen skriver vi 2019 og jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å bremse tiden, få den til å gå litt saktere så jeg rekker å henge med. Jeg skulle så gjerne vært mer tilstede i eget liv, i familiens liv og i venners liv. Men hvem kan jeg skylde på og hvem skal jeg klage til....??

2018 har i aller høyeste grad vært et innholdsrikt år, men også et år der jeg opplever at "gnisten" på mange måter har vært borte. Eller skal jeg kalle det mangel på overskudd, kanskje? Litt mindre glede og begeistring over ting som før har fått meg til å juble, litt mindre feiring av livets gode øyeblikk. For meg er dette "varselslamper" og det er viktig å stoppe opp og finne årsaken til at det har blitt sånn. Jeg må nok gjøre noen omprioriteringer for å slippe å gå videre i samme sporet.

Jeg har sett gjennom bildebibliotektet mitt for 2018. Gode øyeblikk med barn og barnebarn, turer vi har hatt i inn- og utland og mange bilder fra skogen og marka i nærområdet. I løpet av året har vi vært både i Serbia, Thailand og Nord-Norge, jeg har sett ambulansen fra innsiden etter en besvimelse som resulterte i et uheldig fall og blåøye i noen uker, fått behandling for flåttbitt, opplevd tropesommer i Norge og måneformørkelse,  har jobba meg gjennom noen tøffe utfordringer og erfart at Guds ord er minst like virksomt i de tøffe tidene som i de gode. Jeg har blitt påmint om at mørketida er slitsom og at jeg plutselig trenger mye mer lys uansett hva jeg skal gjøre..... :)
De tre siste månedene av året har jeg vært fast inventar i Family Sports Club på Borgenhaugen. Det er sannsynligvis et av de bedre valgene jeg tok i 2018 og som kommer til å ligge høyt på prioriteringslista mi for kommende år. Guds ord og trening er en bra kombinasjon! Da får man styrke både til ånd, sjel og kropp.

Nå legger jeg straks 2018 bak meg. Jeg "glemmer" det som ligger bak og strekker meg etter det som ligger foran, og vil ikke la et litt slitsomt år være malen for det nye som kommer.

Guds velsignelse til deg på denne siste dagen i 2018.
Det jeg ønsker for deg, kjære leser, er at du skal få leve i fred med alle rundt deg, få tale ord av velsignelse inn i andre mennesker og nå de målene du setter deg for 2019.

Godt nyttår!

Bibbiklem

En liten julehilsen fra Ladyen med Macen

Jeg har aldri gjort så lite til jul noen gang! Aldri vaska så lite, bakt så lite og slappet av så mye. Vet ikke hva som har gått av meg i år. Kanskje det bare er at jeg har innsett at det er ikke verdt det. Og at det egentlig bare er jeg som legger merke til alt som blir gjort. Det er bare jeg som bryr meg om at alle kroker er støvfrie og får go´følelsen av et skinnende hus,- den korte stunda det varer. Dessuten lager Jenseg veldig gode julekaker, så det er slett ikke tomt i kakeboksene mine :)

Jula er en høytid jeg setter veldig stor pris på. Jeg er allergisk mot alt det kommersielle rundt den (selv om også jeg er med og bidrar på det feltet), men jeg elsker budskapet den bærer med seg. Jeg har lest de første kapitlene i Lukas igjen og det er jo helt fantastisk alt det som skjedde da Jesus ble født. Det er så naturlig og så overnaturlig på samme tid. Menneskelig og guddommelig. En himmelsk hånd utstrakt mot jord. Jeg elsker det, og blir faktisk ganske rørt når alle detaljene rundt Jesu fødsel utspiller seg foran øynene mine mens jeg leser.

I dag er han ikke et barn i en krybbe. I dag er han Kongenes Konge og Herrenes Herre. Og han er MIN Herre også. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg kom hjem da jeg møtte Jesus.

Med disse små, personlige ordene vil jeg få lov å ønske deg en velsignet god jul. Takk for at du har tittet innom meg i løpet av året og at du har giddet å lese mine alvorlige og mindre alvorlige betraktninger.

Juleklem

Galskapen har tatt overhånd

INNEHOLDER PRODUKTOMTALE

Ja, det er vel bare å innrømme det,  -noen ganger blir man hekta!

Jeg har på en måte gått litt amok når det gjelder vesker. Ikke hvilke som helst vesker, men disse som jeg viser dere nå. Noen ganger er det bare sånn at ting treffer så utrolig midt i blink. Man finner noe man liker SÅ godt, og så eter det på seg. Sikkert bare jeg som har det sånn.......

Jeg sitter i alle fall her med en samling vesker som jeg bare digger. Jeg elsker skinnlukta, kvaliteten, utførelsen, det røffe og rustikke. Og ikke minst det faktum at de blir bare finere og finere jo mer jeg bruker dem, noe jeg gjør hver eneste dag. Nå har jeg så mange og i så forskjellige utførelser at det alltid er en som passer for anledningen eller etter hvor mye jeg skal bære med meg.

GALSKAP, egentlig, men en lykkelig galskap :)

Jeg kjøper dem fra en selger på e-Bay og prisen er bare en brøkdel av hva jeg måtte betalt her hjemme. Hadde aldri tatt meg råd til å en veske til 2000 kroner, samme hvor bra skinn det måtte være. Disse her ligger mellom 250 og 420 kr, og gratis frakt.

Ok, sikkert kjedelig stoff for de fleste. Egentlig har jeg sagt til meg selv noen ganger at "nå er det nok", men så er jeg så dum at jeg logger meg inn "bare for å titte litt" og så kommer det plutselig en veske i posten igjen... hehe....svake menneske.....!

Hvis det er flere enn meg som synes dette er fine produkter og du ønsker å se mer av hva han har å selge kan du trykke HER.

God helg til alle fra Rockeveien. Her blir det full fart med barnebarn og julefokus resten av dagen, og det skal jeg bare nyte.

Bibbiklem

Når man plutselig blir fjortis igjen

Klarer du å gjenkjenne den følelsen? Du er i en situasjon der du føler deg fryktelig usikker, et miljø du er helt ukjent med og blant folk du overhodet ikke kjenner. Det er mange år siden jeg har vært innom den følelsen, men jammen dukket den opp i forrige uke.

Hvis jeg skal gjøre det enkelt kan jeg koke det ned til ett enkelt ord: TRENINGSSENTER!

Jeg hadde veid for og imot i lange tider. Har aldri satt mine ben på et treningssenter før, sånn på ordentlig, så jeg fant ut at jeg måtte stikke innom og høre om jeg kunne få en prøveuke. DET var jo ikke noe problem, å gå innom og spørre om det. Og selvfølgelig fikk jeg en prøveuke. Jeg kunne så gar få melde meg på for et helt år om jeg ville! Hvis jeg gjorde det der og da ville jeg få en hel måned gratis trening, men tilbudet gjaldt kun den ene dagen...... De visste ikke at de snakket med en tidligere selger :)

Vel, vi avtalte tid for første oppmøte. Jeg skulle få treffe en personlig trener som skulle sette opp et treningsprogram for meg. Flott, tenkte jeg, det er akkurat det jeg trenger. Et treningsprogram så jeg vet hva jeg har å forholde meg til, og kunnskap om hvordan øvelsene skal gjøres. Jeg begynte å glede meg!

Plutselig var dagen der. Og med dagen fulgte det en sånn uggen følelse i magen. Som om jeg skulle til tannlegen eller muligens til et avhør hos politiet..... Usj, jeg gledet meg slett ikke lenger, begynte å tenke på om jeg hadde noen fluktruter, kanskje jeg ikke var helt i form eller kanskje jeg rett og slett bare skulle innfinne meg med at dette ikke var noe for meg. Men jeg hadde jo den timeavtalen da, og siden jeg ikke er typen som bryter avtaler begynte jeg å snakke strengt til meg selv: "Skjerp deg, Birgit! Ta deg sammen! Du er da ikke fjorten år heller! "

Men det var akkurat det jeg følte meg som, der jeg stod der ved inngangen og tittet inn. 14 år, sjenert og usikker.
Jeg stod og betraktet folkene der inne en stund. De virket så sikre og alle hadde noen å snakke med. Er det bare jeg som kommer alene?
Etter hvert drister jeg meg til å melde min ankomst. Jeg får et kort i handa og beskjed om hvor garderoben er og hvor jeg skal møte treneren. Jeg skjønner at nå er det alvor, så jeg skifter raskt til treningstøy og setter meg ut for å vente.

Det er helt utrolig hvor mange tanker som rekker å gå gjennom hodet mens jeg venter. Mest tanker angående treneren jeg skal møte. Jeg har jo sett dem på TV, disse PTene. Hvordan de henger over "ofrene" sine og presser dem til å yte langt utover hva som er menneskelig. Jeg lurer på om jeg takler sånt. Nei forresten! Jeg VET at jeg IKKE takler sånt. Jeg vet at jeg har et temperament som kan virke "litt utemmet" i visse pressede situasjoner (en veldig pen beskrivelse av et av mine karaktertrekk), og jeg har en sterk fornemmelse av at en PT som skriker til meg mens jeg presser ut de siste kreftene jeg har kan være nettopp det som utløser dette litt utemmede temperamentet. Det aner meg at en forholdvis behersket østlending, som jeg etterhvert har blitt, kan forvandles til en storkjefta nordlending på et øyeblikk. Det bekymrer meg litt, faktisk. Bør jeg advare ham, tro....?

Så dukker han omsider opp da. Ti minutter forsinket. Han skulle bare visst alle tankene jeg har rukket å tenke de ti minuttene, men jeg later som jeg tar det med godt humør. Han hadde tross alt en gyldig grunn.

Vi tar en prat. Han vil vite hva målet mitt er, hvor mye jeg ønsker å trene og sånne ting. Så går turen til treningsapparatene og jeg får en grundig gjennomgang av øvelsene. Han forklarer hvorfor de forskjellige øvelsene er bra i forhold til mine ønsker og mål. Jeg får også litt grunnleggende info om hvordan en muskel virker og hva som skjer når vi trener. Og han har fortsatt ikke skreket til meg en eneste gang! Tvert imot, han hadde en veldig behagelig måte å være på og jeg slappet av. Jeg gjennomførte økta mi den dagen og forklarte ham at jeg i første omgang vil trene på egenhånd ut fra det opplegget han hadde satt opp. Helt greit, var bare å komme og spørre hvis det dukket opp noe underveis.

Puh! Jeg var så letta da den timen var over. Det var jo ikke så gærnt likevel! Nå gjenstod det "bare" å bli kjent med kulturen på sentret, hvordan folk oppfører seg, hva man gjør og hva man ikke gjør. Du vet, alle steder har jo sin egen kultur. Jeg tenkte at det kunne bli en prosess, det også.

Men så bestemte jeg meg for at jeg IKKE skal være fjortis. Jeg kommer dit for å trene,  jeg blåser i hva alle de andre gjør og hvordan de gjør det, og nå koser jeg meg! Det er deilig å bruke kroppen, kjenne at det river i musklene og vite at dette har jeg så godt av.

Men fytte grisen, jeg misunner ikke fjortisene! Det er mye bedre å være 55!

Bibbiklem

Tidlig morgengry

Jeg elsker de tidlige timene på dagen. Den tiden da det er helt stille og man kan få være i stillheten uten å bli forstyrret. Det finnes en ro der som blir borte senere på dagen.

I dag stod jeg tidlig opp. Det var kuldegrader i lufta så jeg fyrte opp bålpanna, pakket meg inn i varme klær og satte meg ut. Sola hadde enda ikke kommet opp, men det var ganske lyst.
Så fredfullt! Noen kjøttmeiser hadde frokostparty på foringsplassen og fra skogen kom det golyder  fra andre fugler som jeg bare pleier å høre, aldri se.

Plutselig brøt en solstråle fram og en del av skogen ble flombelyst og eksploderte i et hav av farger. Flere fugler kom, -spettmeisen, noen pilfinker og nøtteskrika, og etterhvert som sola brøt skikkelig fram over tretoppene ble det et yrende liv rundt meg.

Å som jeg elsker det øyeblikket da naturen våkner opp til en ny dag. Da kjenner jeg virkelig hvor godt en sånn type timeout gjør. Selvfølgelig kunne jeg ha ligget i senga og kost meg under den varme dyna, men da hadde jeg gått glipp av alt dette. Det handler om påfyll, ny energi, stimuli for sjelen.

Gratulerer med den nye dagen, kjære deg, og ha en velsignet søndag!


Bibbiklem

Den uforklarlige følelsen

Plutselig var den der igjen. Den følelsen. Den som er så vanskelig å forklare og beskrive fordi den ikke sitter i intellektet, men heller et sted langt inne i meg. Et sted der man egentlig ikke trenger ord. Der man oppslukes av det ene øyeblikket, som går over i det neste, som går over i det neste, -og man kjenner på et uforklarlig overskudd.
Det er en følelse av lykke, tilfredshet, glede, begeistring, on the top of the world. Den får munnvikene til å bevege seg oppover og bena til å gå med lette, nærmest hoppende skritt.

Den stygge, visne blomsten ved inngangen irriterer meg ikke i dag. At det regner gjør ingen ting, selv om jeg skal ut og trimme. Huset skulle vært rengjort, men hva så....?

En gang iblant kommer den. Jeg er slett ikke avhengig av den for å ha det bra i hverdagen, men jeg hilser den velkommen når den dukker opp. Den ekstra gode følelsen.

Nå skal jeg hoppe i treningstøyet og ta overskuddet med meg ut i skogen. Og er det mer igjen etter det får jeg gi alt jeg har når jeg skal treffe bønnevennene senere i kveld :)

Ja, dette er en god dag og jeg startet den med å synge av full hals i bilen på vei til jobben:

"Dette er dagen, dette er dagen som Gud har gjort, ja, som Gud har gjort.
Kom la oss juble, kom la oss fryde og glede oss, la oss glede oss.
Dette er dagen som Gud har gjort,
kom la oss fryde og glede oss. Dette er dagen, dette er dagen som Gud har gjort"

Bibbiklem

Sommerprat fra ladyen

Søndag kveld og nok en dag av denne fantastiske sommeren nærmer seg slutten. Det blåser litt i kveld, men det er likevel godt og varmt ute, og jeg har funnet meg en plass i grillkroken hvor det er ly for vinden.

Da jeg stod opp i dag titta jeg på gradestokken og tenkte: "Oj, klokka er halv åtte og det er ikke mer enn 18 grader ute". Måtte le litt av min egen tanke. Det er utrolig hvor lett det er å venne seg til varme morgener med frokost ute og hete sommernetter da man overhodet ikke har lyst til å legge seg.
Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve slike sydentilstander her hjemme. Ja, selvfølgelig trenger vi regn nå. Jorda skriker etter vann. Men det betyr ikke at vi ikke kan nyte varmen når den først er her, sant?

Vi startet sommeren med ferie til Thailand i midten av mai, - akkurat da varmen kom til Østlandet. Det var varmt der også, - veldig varmt, og så fikk jeg oppleve monsunregn for første gang i mitt liv. Det var.....ehe...interessant....! Det regnet ikke ofte, men det kom gjerne et skikkelig skybrudd på kvelden, med lyn og torden. Første kvelden var vi ikke forberedt så vi vassa i vann til anklene og var våte til skinnet. Da kjøpte vi oss regnkapper og så var det greit.

Jeg synes det er deilig med ferie langt hjemmefra. Er for dårlig på å koble helt ut når jeg er på hjemlige trakter. Blir bare gående og se på alt som burde vært gjort. Og så er det morsomt å oppleve nye steder og andre kulturer. Vi følte oss skikkelig privilegerte og velsigna på denne turen. Vi fikk den ene oppgraderingen etter den andre og de dagene vi var i Bangkok bodde vi i en nydelig suite. Jeg kan love deg at den hadde ikke jeg booket.

Selv om det er tørt her hjemme på berget har det vært et fantastisk år for sommerblomstene. Jeg har aldri hatt så frodige og fine blomster før. Dessuten har jeg en chiliplante som jeg er veldig stolt av. Jeg kjøpte den for 20 kroner på plantasjen i fjor og den vokser som et uvær. I vår kuttet jeg den helt ned, men det gikk bare noen få dager så var den full av nye skudd og siden da har den bare vokst og vokst. Den blomstrer og bærer frukt samtidig, og det er masse chilier på den hele tiden. Den trives i kjøkkenvinduet hvor den får morgensola. I kveld skal jeg lage gryte med chili som jeg skal servere bønnegruppa i morra kveld. Blir nok et "sterkt" bønnemøte.....hehe.

Jeg passer på å gi småfuglene mat nå også. Det sies at det er lite insekter nå og at det kan være vanskelig for fuglene å finne nok mat. Foringsplassene er godt besøkt her hos meg og i dag så jeg en liten gråspurvunge som satt og koste seg med maten. Koselig. Egentlig driver jeg sånn "bird feeding with benefits". Under kjøkkenvinduet mitt vokser det nemlig masse solsikker i år og det er garantert ikke jeg som har plantet dem. Fuglene gir tilbake. Frøene kastes i hytt og pine når de spiser så det er i grunnen rart at det ikke er flere typer planter som vokser opp der.

Et lite øyeblikk, bare. Skal hente støvsugeren og få fjerna noen fluer før jeg blir sprø her!

Sånn, der endte bortimot 25 fluer sitt liv i vakumsuget! En av ulempene ved å bo på landet og nær en bondegård er at det blir mye fluer, men fordelene er mange flere.

Nå skal jeg hive meg rundt og få løpt en kveldstur før det blir for sent. Her i huset fortsetter vi å nye sommeren så lenge den varer. Håper dere som ikke har så fint vær kan finne måter å kose dere på også.

Et lite PS til det: Nordlendingene ler av østlendingene når det klages på snøfall her sør på vinteren.
Jeg kunne ikke annet enn å le av alle pust og pes jeg så på facebook da gradestokken rundet 30 grader i Nordnorge. Say no more :)

Bibbiklem

Gentlemannen som forsvant

Jeg traff en eldre herre hos bakeren her om dagen. Han var en sånn skikkelig gentleman som åpnet døra for meg og snakket til meg på en veldig høflig og tiltalende måte. Jeg synes det var så nydelig og jeg ble skikkelig rørt.

Etterpå har jeg gått og tenkt på den episoden og lurt litt på hvorfor de fleste menn ikke er gentlemen lenger. Opplever sjelden at noen åpner døra for meg, drar ut stolen når jeg skal sette meg eller åpner bildøra. Når det en sjelden gang skjer blir jeg nesten litt satt ut og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere, -men jeg synes det er veldig hyggelig.

Mange damer vil si at vi trenger ikke at mannfolka gjør sånt for oss, og jeg er veldig enig i det. Jeg TRENGER slett ikke at noen gjør det, men det er noe hyggelig og respektfullt over det som jeg likevel liker. Sånn en gang i blant.
Selv tror jeg det har en klar sammenheng med kvinnefrigjøringa at menn ikke gjør sånt lenger. Vi har ropt høyt i mange år at vi vil likestilles med mannen, vi klarer oss selv og er ikke avhengig av noen. I den prosessen forsvant gentlemannen.

Selv er jeg ingen rødstrømpe. Jeg er helt enig i at kvinner skal ha samme rettigheter og lik lønn for likt arbeid som menn, men jeg liker ikke at forskjellene mellom kjønnene på andre områder ikke skal være der lenger. Vi skal på død og liv likestilles i alt og sånt skaper ikke lykkelige mennesker. For vi ER jo ikke like. Vi har forskjellige egenskaper og ulike måter å tenke og reagere på.

Det er tull at vi skal konkurrere med hverandre. Vi må heller løfte hverandre frem og vise respekt. Det er dumt når det blir konkurranse av at man utfyller hverandre. Respekt er et ord vi godt kan ta tilbake i vårt vokabular. Det er et ord med positivt fortegn, og når vi begynner å vise andre mennesker respekt vil vi oppdage at vi får respekt tilbake.

Jeg mener ikke at menn plutselig skal begynne å åpne dører og dra fram stoler i hytt og pine. Da blir det bare kleint. Men både menn og kvinner kan bli litt mer bevisst på hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. I gamledager hadde man dannelseskurs i visse miljøer og noen ganger tenker jeg at det kunne være på sin plass å starte opp med det igjen.

Kommentarer mottas med takk for jeg er ille nysgjerrig på om det bare er jeg som tenker sånn
:-)

Bibbiklem

Ladyen og Teletorget

Nå som enkelte blir presset vekk fra Teletorget anser jeg det som en selvfølge at myndighetene ser på visse andre tjenester der også. Har man ikke lov å be for syke på Teletorget bør man også vurdere lovligheten av healing og spådom, som det florerer av der. Bønn for syke og healing må da ligge under samme kategori? 

Ta en titt på Teletorget. Der er bl.a leger som tar 399 kr for en samtale. Hva med det? Er det ikke syke mennesker som ringer til dem også? Jeg klarer ikke å se forskjellen her. Jeg klarer rett og slett ikke å se hva som skiller bønn for syke fra alt det andre som ligger tilgjengelig på Teletorget.

Norge er i ferd med å umyndiggjøre innbyggerne sine og behandler oss som en gjeng med idioter som ikke vet hva vi gjør. Hvis noen ringer et teletorgnummer så vet de at de må betale. Da er det vel opp til den enkelte om de vil gjøre det, da.

En oppfordring til myndighetene: Slutt å være barnepike! Det har blitt en vane at når media sier hopp så hopper dere. Vi vil gjerne at våre myndigheter skal tenke selv og ikke la seg styre av media. 

Dette var søndagens hjertesukk fra ladyen.

Bibbiklem