onsdag 27. november 2019

På sparebluss


Det er uvant for meg å gå på sparebluss. Å måtte veie gjøremål opp mot krefter. Det er en erfaring jeg gjerne skulle vært foruten, men som jeg velger å betrakte fra en positiv synsvinkel. Det handler om å finne tilbake til seg selv, finne roen i livet igjen og prøve å lære seg å ikke bruke mer krefter enn det man har. Det siste er lettere sagt enn gjort. Det er en stadig balansegang som jeg ikke alltid synes at jeg har kontroll over selv. Men det jeg foreløpig har lært av dette er at når kroppen ROPER at nok er nok, da gjør man best i å lytte.

Rolige morgener med bibel, notatbok og fargeblyanter er god medisin for meg. Jeg elsker det. I et julepynta hus som dufter av nyutsprunget svibel er det lett å kose seg og falle til ro. To katter som ligger ved peisen og maler. Levende lys ved morgengry. Stillhet før dagen våkner til liv. Morgenkaffe uten stress. Dette er ting jeg virkelig verdsetter nå og som skaper en slags balanse inni meg. Det gir meg lyst til å gjøre ting jeg ikke har hatt ork til på lenge, jeg kjenner at kreativiteten er i ferd med å våkne og jeg har til og med begynt å skrive igjen!

På grunn av dette betrakter jeg disse dagene som gode dager, midt oppi det hele. Jeg er takknemlig for at jeg får hente meg inn og leve i sakte modus en periode.

"Han leder meg til hvilens vann" Salme 23, 3

Bibbiklem

søndag 17. november 2019

STOREBROR OG JEG

Vi vandret gjennom enger
og hvilte ved stille vann.
Veien var helt ukjent,
men jeg holdt ei kjærlig hand.
Han hvisket trygge ord til meg,
ville vise vei.
Han hadde gått den veien før
og ville lede meg.

Da kvelden kom og det ble mørkt
ble veien tung å gå.
Mørket ble så veldig mørkt
og himmelen var grå.
Jeg snublet over steiner
og falt på ujevn vei,
men trygge armer holdt meg fast,
- han hadde lovt å hjelpe meg.

Ved morgengry så spurte jeg
hva målet for reisen var.
Han humret litt i skjegget sitt
og smilte til meg som svar.
Han styrket meg med brød og vin
og gav meg Livets Ord.
Jeg fryktet ikke reisen mer,
jeg gikk med Storebror.

Så kom vi til en lysning
ved stien der vi gikk.
Jeg trodde at jeg drømte
ved synet som jeg fikk.
Et vakkert bord var dekket
med all slags lekker mat.
Varme og kalde retter
på store, skjønne fat.

Han ledet meg til bordet
og ba meg sitte ned.
Han salvet meg med glede
og fikk meg til å le.
Så spiste vi oss mette
og drakk den nye vin.
Jeg fikk en vakker kjole
av hvit og vevet lin.

"Jeg dekket dette bordet
og du må forstå:
Min miskunnhet og godhet
er ikke for de få.
Jeg dekker det for alle
som vil ta min hånd
og ledes gjennom livet
ved min gode, sterke Ånd."

Dette diktet er resultatet av et sterkt møte med salme 23 i bibelen, hyrdesalmen.
Den ble så utrolig levende for meg i går tidlig da jeg satt og leste. Jeg dykket inn i den, og tid og sted nærmest forsvant. Rart hvordan en salme som jeg har lest utallige ganger plutselig får nytt liv.

God søndag!

Bibbiklem

onsdag 13. november 2019

Jeg er en outsider


Ja, det er jeg virkelig!

Jeg har ikke lov til å mene det jeg mener fordi mine meninger ligger utenfor rammen av det populistiske og det som i dag er politisk korrekt. Vel, jeg kan nok mene det jeg vil, men bør helst la være å ytre meg eller offentliggjøre det. Og hvis jeg likevel ytrer meg må jeg i alle fall ta på meg en rustning og være klar for angrep.

Da jeg var 12-13 år tok jeg et klart standpunkt i abortsaken. Jeg hadde ikke så mye kunnskap og det var ikke så mange steder å hente informasjon, men langt inni meg kjente jeg bare at det er feil å ta livet av barnet i mammas mage. Dette er et standpunkt jeg med glede har forsvart mange ganger og som jeg kommer til å fortsette å forsvare.

Jeg har også meninger om andre ting. Om klimahysteriet, om prideparader, om den nye familiestrukturen som har kommet de senere år og om det ekstreme presset som en liten prosent av Norges befolkning setter inn for å skape forvirring i små barns følelsesliv ved å gjøre kjønn til et tema allerede i barnehagen. I stedet for å hjelpe de få barna som har problemer rundt dette vil man nå skape forvirring i sinn og følelser hos MANGE barn, og lage problemer der det i utgangspunktet ikke er problemer. Ja, dette mener jeg virkelig noe om, for det gjelder samfunnet vårt, det gjelder de svakeste og mest uskyldige. Kan de ikke bare få være barn, slik barn alltid har vært? Hvorfor skal det presses ideer på dem som ikke finnes der i utgangspunktet?

Keiserens nye klær

Det forundrer meg hvor stor makt enkelte grupperinger får. Og det forundrer meg at det finnes så mange nikkedukker blant norske politikere når det gjelder temaer og saker som er in i tiden. Eventyret om Keiserens nye klær burde vært obligatorisk lesning for våre folkevalgte. Jeg er veldig takknemlig for de få som tør å gå mot strømmen. Jeg heier på dem! Det kreves mot å stå opp mot en del av disse kreftene som de senere år har prøvd å rive ned grunnpilaren i samfunnet vårt.

Jeg kunne sagt alt dette med helt andre ord. De som kjenner meg vet at jeg pleier å kalle en spade for en spade, men av erfaring har jeg pakket det inn. Og selv med denne innpakningen har jeg tatt på meg rustningen. Jeg kan jo ikke bare ti stille.

Bibbiklem


lørdag 17. august 2019

Oppmuntringens makt


I går traff jeg en gammel venninne som jeg ikke har sett på evigheter. Vi ses bare en sjelden gang, men når vi treffes er det som om tiden fra sist vi møttes er borte. Kontakten er alltid der. Sånne venner betyr veldig mye for meg.

I løpet av kvelden kom hun til å nevne bloggen min, at hun pleier å lese den og synes det er veldig koselig. Hun satt og ramset opp forskjellige innlegg og detaljer fra ting jeg har skrevet for veldig lenge siden. Må innrømme at jeg ble nokså paff. Er det virkelig sånn at folk sitter der ute og koser seg med det jeg skriver.....? Jeg føler jo som regel at jeg skriver for min egen del og ikke for andre. At det er min måte å få ut tanker og hverdagslige hendelser på. Før i tiden gjorde jeg det gjennom brevskriving, nå gjør jeg det gjennom bloggen.
Poenget mitt her er at jeg ble skikkelig oppmuntret. Det er så GØY når folk forteller meg at de leser det jeg skriver og at mine små hverdagsbetraktninger er til oppmuntring og glede. Jeg har jo vært nokså fraværende her en lengre periode, men når jeg får sånne oppmuntringer kjenner jeg at skrivelysten skyter til værs igjen.

Vi mennesker er lagd sånn. De fleste av oss trenger oppmuntring, og oppmuntring skaper kreativitet. At vi føler vi er bra nok gjør at det vi har på innsiden kan få komme ut. Uansett hvilke evner eller talenter vi måtte ha så vil de blomstre under oppmuntrende ord.

Derfor, og nettopp derfor, er det så viktig at vi SER de vi har rundt oss. At vi ser dem med ord, slik at de kjenner seg sett. Husk det!

Nå skal ladyen og gemalen pakke kofferten, plukke opp de eldste barnebarna og dra på en liten helgetur. Jeg gleder meg til å få god tid til å SE dem også.

GOD HELG!

Bibbiklem


fredag 31. mai 2019

Timeout i nord


Jeg har behagelige dager for tiden, gjør bare sånt jeg har lyst til. Lese, sove, spise, gå tur, ta bilder, sove, sove, sove...... Vet ikke hva som skjer med meg, men etter at jeg kom hit til Hestmannøy har jeg nesten sovet mer på to dager enn jeg gjør på en uke hjemme. Kroppen har funnet hvilemodusen og hjernen er i ferd med å gjøre det samme. Blir rykket litt ut av det gode liv innimellom når telefonen ringer med en annen ringetone enn den som tilhører familien min, men noe tyder på at telefonen også er i ferd med å finne hvilemodusen her på Helgeland.


I dag spiste jeg frokost på fjæra, mye senere enn jeg normalt spiser frokost. Selv om det var litt kaldt i lufta så var det utrolig godt å sitte der og nyte maten og morrakaffen til lyden av bølgeskvulp og fugler. Sola tittet etterhvert fram og gjorde måltidet enda mer behagelig. Var glad jeg hadde husket å pakke med meg ullklær.....


Rundt huset til pappa er det et yrende liv. Jeg blir liksom aldri lei av å sitte å se på alt som beveger seg. Her er det orrfugler under grantrærne, masse spurver og småfugler. Det er uhyggelig mange jordrotter!! Er hull etter dem overalt og i dag har de nesten flydd mellom beina på meg når jeg har vært ute og gått. I treet utenfor vinduet har et trostepar reir. Det er fasinerende å sitte og se på hvor trofast de passer på eggene sine. De ble hysteriske da jeg åpnet vinduet for å vaske det i går, -det var da jeg oppdaget dem. Nå har de roet seg, og jeg passer på å ikke forstyrre dem.



Tegnesakene jeg har tatt med meg ligger foreløpig urørt. Kanskje jeg tar dem i bruk når/hvis behovet for søvn avtar. Døgnet har jo bare 24 timer, ikke sant?

Det er utrolig godt med en sånn timeout som dette etter en rimelig hektisk vår. Finnes heller ikke noe bedre sted enn dette å ta en timeout på. Lite som distraherer her ute på Hestmannøy. Ikke noe mas og kjas. Ingen butikk å bruke penger på (kunne absolutt tenkt meg en sjokolade akkurat nå, men blir jo bare nødt til å avstå fra det). Og her i huset er det kun én TV-kanal, NRK1.  Jeg har frydet meg stort over å se Miss Marple løse mordmysterier :)

Nå skal jeg lage meg en kopp te og flate ut på sofaen, helt til jeg forflytter meg fra sofaen til senga og får skjønnhetssøvnen min. God helg!

Bibbiklem




søndag 26. mai 2019

Dagen derpå


Da jeg våknet i dag prøvde jeg å kjenne etter om det var noe sted på kroppen som IKKE gjorde vondt. Det var vanskelig å finne. Den 55 år gamle kroppen fikk skikkelig juling i går da den jobbet seg gjennom Barskingens hinderløype ved Rakkestad flyplass.
Jeg følte jeg var ganske godt forberedt både fysisk og mentalt, og det at jeg fikk gjøre dette sammen med datter og svigersønn gjorde at det hele ble veldig gøy. MEN.....det var noen steder underveis.....Som da løypa startet med at vi ble spylt kliss bløte med iskaldt vann av brannvesenet. Da fikk vi på en måte testet motivasjonen.

Det er en skikkelig gjørmeløype. Du løper i gjørme, krabber i gjørme og til dels svømmer i gjørme. Og så var det alle hinderne som skulle forseres. For meg var det aller verst med det som foregikk i høyden, som f.eks å klatre over høye hindere med glatte tømmerstokker som beveget seg når man klatret. Eller ta en zippline over et tjern. Der stoppet det opp for meg.

Den zipplinen hadde jeg forberedt meg ekstra godt på. Jeg har helt hetta for sånt, men ville så gjerne klare akkurat den. Hadde sett hinderet på YouTube flere ganger, telt sekunder for å vite hvor lenge man må henge og rett og slett trent på å henge lenge nok. Men når jeg stod der stoppet det helt opp for meg. Det var to stykker som falt mens jeg stod og prøvde å motivere meg, og det så ikke helt greit ut å falle der. Det var et stykke ned, liksom....... Høydeskrekken slo inn, selv om det ikke var SÅ høyt. Vel, det endte med at jeg feiga ut og tok 15 spensthopp i stedet, og var skikkelig irritert på meg selv!

Men laget var ikke helt enig i avgjørelsen min. Og så stod det en gjeng med tilskuere som begynte å heie på meg. Den avgjørende faktoren var kommentaren fra Maria: "Mamma, det der kommer til å plage deg etterpå!" Så jeg gikk tilbake og bestemte meg for å hoppe uti det uten å tenke. Det funka!

På slutten av løypa gikk to av barnebarna ved siden av og heiet på oss. Det var så utrolig koselig. Når du driver og klatrer over en vegg og det stopper litt opp, så hører du de velkjente stemmene fra barnebarna som roper:  "Kom igjen, bestemor, dette klarer du",  ja, da klarer du det, da :)

Det var GØY å være med på "Barskingen". Det var ekstra gøy å gjøre det sammen med Maria og Håvard. Jeg sitter igjen med en god fellesskapsfølelse og mestringsfølelse, og masse stølhet i hele kroppen.

Bibbiklem



søndag 6. januar 2019

Den ikke fullt så søte etterjulstid

Etter å ha brukt hele dagen i går på å rydde og vaske ut jula, gjorde jeg en meget stor feil. Jeg åpnet kakeboksen!!!! Hadde ikke spist skikkelig siden frokost så jeg gikk totalt bananas i den kakeboksen! Er det mulig?? 

FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
Jeg er så glad for at jeg var forutsigende nok til å booke en time med en trener på helsestudioet i god tid før jul. Etter å ha nådd de første målene mine var jeg nå klar for litt større utfordringer og han satte opp en ny treningsplan for meg. Jeg er også lykkelig for at jeg har en timeavtale med ham i morgen. Da skal vi gå igjennom øvelsene så jeg ikke gjør noen feilskjær. Og jeg er faktisk også veldig glad for at han foreslo at vi skal møtes igjen om to måneder, for da har jeg en avtale som motiverer meg til å holde meg på sporet.

Det som er igjen av kaker og julegodter når det har blitt kveld og jeg har "tvunget" det på gjester som måtte finne på å stikke innom, -DET SKAL FJERNES! Og den boksen med sjokolade som står på jobben......ja....den skal også fjernes! Kjære kollegaer, jeg skal nok finne et lurt gjemmested! 

Ladyen har skeiet fullstendig ut og innser at hun på nåværende tidspunkt er rimelig sukkeravhengig. Fra mandag blir det "kald kalkun" avrusning. Nulltoleranse for alt som ligner sjokolade eller godterier, inkludert kaker. Jeg kommer til å være en kjedelig gjest som ikke rører godsakene hvis jeg kommer på besøk, men det får bare tåles.

Jeg gleder meg til neste uke.....eller... til den er over. Skal bli godt å riste av seg de siste ukenes usunne vaner, begynne å lage havregrøt igjen og drikke masse vann i stedet for søte drikker. Og jeg gleder meg til å bli kvitt suget etter sjokolade. Jeg er ekstremt glad i sjokolade, men hvis jeg lar være å spise det en uke eller to, frister det ikke så mye lenger.

Jeg har en fornemmelse av at det kanskje ikke bare er jeg som har det sånn akkurat nå. Til deg som kjenner deg igjen: NÅ biter vi tennene sammen og går med friskt mot inn i et sunt og energigivende liv :)

Bibbiklem



mandag 31. desember 2018

Så gikk 2018 mot sin slutt

I morgen skriver vi 2019 og jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å bremse tiden, få den til å gå litt saktere så jeg rekker å henge med. Jeg skulle så gjerne vært mer tilstede i eget liv, i familiens liv og i venners liv. Men hvem kan jeg skylde på og hvem skal jeg klage til....??


2018 har i aller høyeste grad vært et innholdsrikt år, men også et år der jeg opplever at "gnisten" på mange måter har vært borte. Eller skal jeg kalle det mangel på overskudd, kanskje? Litt mindre glede og begeistring over ting som før har fått meg til å juble, litt mindre feiring av livets gode øyeblikk. For meg er dette "varselslamper" og det er viktig å stoppe opp og finne årsaken til at det har blitt sånn. Jeg må nok gjøre noen omprioriteringer for å slippe å gå videre i samme sporet.

Jeg har sett gjennom bildebibliotektet mitt for 2018. Gode øyeblikk med barn og barnebarn, turer vi har hatt i inn- og utland og mange bilder fra skogen og marka i nærområdet. I løpet av året har vi vært både i Serbia, Thailand og Nord-Norge, jeg har sett ambulansen fra innsiden etter en besvimelse som resulterte i et uheldig fall og blåøye i noen uker, fått behandling for flåttbitt, opplevd tropesommer i Norge og måneformørkelse,  har jobba meg gjennom noen tøffe utfordringer og erfart at Guds ord er minst like virksomt i de tøffe tidene som i de gode. Jeg har blitt påmint om at mørketida er slitsom og at jeg plutselig trenger mye mer lys uansett hva jeg skal gjøre..... :)
De tre siste månedene av året har jeg vært fast inventar i Family Sports Club på Borgenhaugen. Det er sannsynligvis et av de bedre valgene jeg tok i 2018 og som kommer til å ligge høyt på prioriteringslista mi for kommende år. Guds ord og trening er en bra kombinasjon! Da får man styrke både til ånd, sjel og kropp.

Nå legger jeg straks 2018 bak meg. Jeg "glemmer" det som ligger bak og strekker meg etter det som ligger foran, og vil ikke la et litt slitsomt år være malen for det nye som kommer.

Guds velsignelse til deg på denne siste dagen i 2018.
Det jeg ønsker for deg, kjære leser, er at du skal få leve i fred med alle rundt deg, få tale ord av velsignelse inn i andre mennesker og nå de målene du setter deg for 2019.

Godt nyttår!

Bibbiklem



lørdag 22. desember 2018

En liten julehilsen fra Ladyen med Macen


Jeg har aldri gjort så lite til jul noen gang! Aldri vaska så lite, bakt så lite og slappet av så mye. Vet ikke hva som har gått av meg i år. Kanskje det bare er at jeg har innsett at det er ikke verdt det. Og at det egentlig bare er jeg som legger merke til alt som blir gjort. Det er bare jeg som bryr meg om at alle kroker er støvfrie og får go´følelsen av et skinnende hus,- den korte stunda det varer. Dessuten lager Jenseg veldig gode julekaker, så det er slett ikke tomt i kakeboksene mine :)


Jula er en høytid jeg setter veldig stor pris på. Jeg er allergisk mot alt det kommersielle rundt den (selv om også jeg er med og bidrar på det feltet), men jeg elsker budskapet den bærer med seg. Jeg har lest de første kapitlene i Lukas igjen og det er jo helt fantastisk alt det som skjedde da Jesus ble født. Det er så naturlig og så overnaturlig på samme tid. Menneskelig og guddommelig. En himmelsk hånd utstrakt mot jord. Jeg elsker det, og blir faktisk ganske rørt når alle detaljene rundt Jesu fødsel utspiller seg foran øynene mine mens jeg leser.

I dag er han ikke et barn i en krybbe. I dag er han Kongenes Konge og Herrenes Herre. Og han er MIN Herre også. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg kom hjem da jeg møtte Jesus.


Med disse små, personlige ordene vil jeg få lov å ønske deg en velsignet god jul. Takk for at du har tittet innom meg i løpet av året og at du har giddet å lese mine alvorlige og mindre alvorlige betraktninger.

Juleklem

lørdag 8. desember 2018

Galskapen har tatt overhånd

INNEHOLDER PRODUKTOMTALE

Ja, det er vel bare å innrømme det,  -noen ganger blir man hekta!

Jeg har på en måte gått litt amok når det gjelder vesker. Ikke hvilke som helst vesker, men disse som jeg viser dere nå. Noen ganger er det bare sånn at ting treffer så utrolig midt i blink. Man finner noe man liker SÅ godt, og så eter det på seg. Sikkert bare jeg som har det sånn.......


Jeg sitter i alle fall her med en samling vesker som jeg bare digger. Jeg elsker skinnlukta, kvaliteten, utførelsen, det røffe og rustikke. Og ikke minst det faktum at de blir bare finere og finere jo mer jeg bruker dem, noe jeg gjør hver eneste dag. Nå har jeg så mange og i så forskjellige utførelser at det alltid er en som passer for anledningen eller etter hvor mye jeg skal bære med meg.


GALSKAP, egentlig, men en lykkelig galskap :)

Jeg kjøper dem fra en selger på e-Bay og prisen er bare en brøkdel av hva jeg måtte betalt her hjemme. Hadde aldri tatt meg råd til å en veske til 2000 kroner, samme hvor bra skinn det måtte være. Disse her ligger mellom 250 og 420 kr, og gratis frakt.



Ok, sikkert kjedelig stoff for de fleste. Egentlig har jeg sagt til meg selv noen ganger at "nå er det nok", men så er jeg så dum at jeg logger meg inn "bare for å titte litt" og så kommer det plutselig en veske i posten igjen... hehe....svake menneske.....!

Hvis det er flere enn meg som synes dette er fine produkter og du ønsker å se mer av hva han har å selge kan du trykke HER.

God helg til alle fra Rockeveien. Her blir det full fart med barnebarn og julefokus resten av dagen, og det skal jeg bare nyte.

Bibbiklem