mandag 16. mai 2022

En "hellig" halvtime i Nice

I en stille sidegate i Nice legger jeg merke til en eldre, rusten herremann og en yngre kar med krøllete hår og hestehale som ser ut til å være langt inne i en dyp samtale. Det er noe med dem som fanger oppmerksomheten min. Noe med stilen, uttrykket, intensiteten. Jeg ser meg litt rundt og oppdager at jeg står utenfor en butikk og at det står staffelier i alle mulige størrelser utstilt utenfor døren. Hjertet gjør et hopp når jeg skjønner hva slags butikk det er. Jeg går mot døra og med ett bein innafor kjenner jeg lukta,   - den lukta du ikke finner noe annet sted enn i sånne butikker. Det lukter litt gammelt, det lukter maling, litt sigar og andre ting jeg ikke kan definere. Det er en fantastisk lukt, og mest av alt "lukter" det kreativitet.

Jeg står midt på gulvet, ser meg rundt, snuser inn lukta og får en sånn fantastisk god følelse inni meg. "Her kunne jeg ha jobbet", tenkte jeg, "blant alle fargene, penslene, skrivesakene, malingstubene, staffeliene, forklærne, lerretene, fyllepennene". Hadde jeg trodd på reinkarnasjon ville jeg der og da vært skråsikker på at jeg hadde vært kunstner i et tidligere liv. 

Jeg går med et smil rundt munnen mens jeg utforsker alt som ligger i hyller og på bord i butikken. Skissebøker, stilige pennaler og penselholdere, fargekart, tegnesett i kofferter av tre, malerskrin osv osv. Jeg har lyst til å kjøpe med meg både det ene og det andre, men prisene er stive og jeg tenker at "det får jeg aldri bruk for likevel". Du verden som jeg angrer på at jeg ikke tok med meg det tegnesettet!! Selvfølgelig ville jeg fått bruk for det. Selv om jeg ikke er så flink så elsker jeg jo å tegne, når jeg er i rette humøret.

Det står en ung jente bak disken og jeg kommer i prat med henne. Forteller at jeg synes det er en fantastisk butikk og at det lukter så utrolig godt der inne. Hun lyser opp og forteller at hun også elsker den lukta, men at det er få som registrerer den eller kommenterer den. 

Det gjør på en måte godt for sjela å være på sånne steder. Kan ikke forklare hvorfor, men det gir en slags godfølelse som jeg tar med meg lenge etterpå. Når jeg forlater butikken står de to herrene fortsatt utenfor og prater og jeg sender dem et smil og en takknemlig tanke for at de "ledet" meg til den nydelige butikken.

Bibbiklem

PS. Jeg har lagt på et Hipstamaticfilter på bildene for å få fram noe av følelsen jeg hadde der og da.

1 kommentar:

  1. Fint å være med deg på butikkbesøk, med den rette lukta :-)
    Du er supergod til å beskrive, hvordan livet er :-)
    Fint at du skriver :-)

    SvarSlett