lørdag 11. desember 2021

Pludder på en lørdag morgen


Sen frokost, rykende varm kaffe, skikkelig vinter med snø. Sånn var starten på min dag. 

Jeg syntes det var så stille utenfor huset, ingen fugler eller fuglekvitter. Skjønte jo fort at uka har gått litt for fort og at jeg har glemt å fylle opp fuglekassene med mat til mine små venner. På med støvlene for å gi dem mat før meg selv, fikk jo så dårlig samvittighet nå når snøen har lagt seg og greier. Da jeg nærmet meg det fine stabburet med mat ble det plutselig liv i tretoppene. Litt fuglekvitter ble til masse fuglekvitter og plutselig var det full fart på fugleplassen. Jeg fylte opp alle kassene og har også hengt et lite hus foran kjøkkenvinduet for å få dem ekstra nært. Det får kun henge noen få uker for det blir fryktelig mye fugleskitt på trappa og i vinduskarmen, men du verden så koselig det er å sitte på kjøkkenet og se på dem. Jeg elsker det. 

Det er en koselig tid nå. Jeg elsker denne adventstemningen og jeg prøver å være flink til å stoppe opp og kjenne på den innimellom. I går fikk jeg kjenne skikkelig på den, både på godt og vondt. Satt i bilen på vei til jobben og så kom plutselig "Heim til jul" med Hekla Stålstrenga på radioen. Den vekka hele min nordnorske natur og tok meg med på en reise i tid og rom til barndommen juler. Jeg kjente lukta av salt sjø, følelsen av å komme hjem til et julepyntet hus uten selv å ha ansvar for det, så for meg mammas julegardiner og stive duker, fattigmann og rulle, kjente virkelig på savnet etter mamma og pappa. Jeg så svart hav, sjøsprøyt, mørketid, nordlys, vind som uler i hushjørnene. Den sangen utløste et hav av følelser i meg og tårene rant i strie strømmer. Det var vondt og godt på samme tid. Den avdekket nok et savn og et behov for å vedlikeholde den jeg er. Man kommer egentlig aldri bort fra røttene sine og selv har jeg i alle fall behov for å komme tilbake til dem innimellom.

Det er helt greit å stoppe opp og være litt nostalgisk innimellom, men det er ikke lurt å bli i den følelsen for lenge. Det er egentlig litt egoistisk. For nå er det nemlig sånn at vi er dem som andre kommer hjem til og det er mye mer verdt enn å sitte å mimre om gamledager. Vi er med og lager minner for kommende generasjoner og da er det opp til oss å sørge for at de får gode minner med på sin livsreise. Det er et viktig oppdrag.

La mitt lille innlegg i dag være en påminnelse om å skape gode minner i andres liv. Den muligheten har vi alle og det skal ikke så mye til.

Ha en god 3. søndag i advent helg!

Bibbiklem



1 kommentar:

  1. Hørte din mann på radioen.
    Fint å høre i sang og ord, og da gikk tanker til deg :-)
    Bra med påminnelse fra deg, om å skape gode minner i andres liv.
    Bra å kunne be for barn og de rundt oss.
    For noen år siden døde en gammel dame, en bønnedame. I minnesamværet sier min mor at hennes bønner fortsetter å virke.
    I høst begynte et barnebarn til denne dama å jobbe hos meg, og han er en velsignelse på så mange måter. Det er som om jeg merker at bestemoren er bønnhørt.
    Ønsker deg og dine og dine "møte-punkter" et velsignet nytt år.
    - Du er nordfra skrev du - Hvor fra? :-)

    MinsteBrorKlem.

    SvarSlett