Novembertanker på en grå dag

I dag er en sånn dag da jeg egentlig bare har lyst å pakke meg inn i et tjukt pledd, drikke kaffe og lese. Det er absolutt en vakker dag, men etter at vi har båret inn en del ved og jeg har rengjort utedelen til varmeanlegget vårt kjenner jeg at det er mer fristende å være inne enn ute. Det er skikkelig surt og kaldt og rått. En typisk novemberdag med andre ord.

Jeg synes november kan være en litt tung måned. Tror det er den måneden jeg liker minst, men HELDIGVIS leder den frem mot desember, som er full av lys, farger, gode smaker og lukter og et fantastisk budskap om håp og tro. Hele november gleder jeg meg til at jeg kan begynne å ta frem julepynt og lage et skikkelig julehus. Jeg har ikke blitt mer restriktiv med årene på dette området, må du tro. Heller tvert imot. Nå har jeg jo mye mer tid til å gjøre det ordentlig, og også mer tid til å nyte det.

Jeg har alltid vært sånn at jeg klarer å glede meg over lite og tar vare på alle små øyeblikk av lykke som dukker opp på tidspunkter man egentlig ikke venter det. Jeg gir ikke negative tanker så mye plass, og når de dukker opp gjenkjenner jeg dem og fraskriver meg dem ganske fort. Takknemlighet og negativitet kan ikke virke side ved side, så jeg prøver å alltid ha noe å være takknemlig for og er nøye med å si det ut høyt. Dagene mine starter alltid med en takk til Vårherre idet jeg åpner øynene i stedet for å akke og uffe meg over de ting jeg skulle ønske var annerledes. Og så er det alle disse små gledene, som at nesten hver morgen er det en kjøttmeis som setter seg i vinduskarmen min, eller at jeg kan stå opp og lage meg en kopp kaffe som jeg tar med meg tilbake i senga og koser meg med mens jeg leser andakten for dagen. Jeg kan gå ut og trekke inn frisk luft i lungene og se på ekornet som har kommet tilbake etter å ha vært borte i mange uker. Det er så utrolig mye å glede seg over når man bare får blikket vekk fra det som tynger.

Det er mye støy i samfunnet vårt. Fysisk støy og digital støy. Jeg synes den digitale er verst, den som stjeler oppmerksomheten og krever av meg at jeg må holde meg oppdatert på alt mulig. Det skjer endringer hele tiden, endringer som jeg ikke vil ha og ikke alltid har hode til å henge med på. Men likevel må jeg, fordi samfunnet krever det. 

I dag tidlig leste jeg noe fint i Salomos ordspråk. Det står om Visdommen, at "den roper høyt ute på gaten og løfter sin røst på torgene. Midt i larmen kaller den....." I kristen sammenheng snakker vi ofte om visdommen som Jesus selv og for meg ble det så fint i dag å bli påminnet om at Han kaller midt i larmen. Jeg kan høre Hans røst på tross av all støyen som er i samfunnet. Hans røst trenger igjennom, og hvis jeg ønsker å lytte vil Hans stemme være høyere enn larmen. Er ikke det fint? Og Hans stemme har en egen evne til å få livets dønninger til å stilne. DET er jeg VELDIG takknemlig for.

Ønsker deg en riktig god uke og håper du finner mange ting å glede deg over i dagene fremover.

Bibbiklem

Hvis jeg kunne vært med i én episode av Jesu liv

Har tenkt litt på det denne påsken, mens jeg har lest fra evangeliene og tatt inn hva påsken fra gammelt av handler om. Jeg blir fort engasjert når jeg leser bibelhistoriene om Jesus og jeg har mange ganger tenkt hvor fantastisk det hadde vært å være vitne til Jesus som helbreder en lam mann, eller at han går på vannet og ikke minst når han vekker Lasarus opp fra de døde. 

Jeg har alltid trodd på dette og jeg elsket kristendomstimene på barneskolen når vi leste alle disse fortellingene fra bibelen.

Men det er én bestemt episode fra Jesu liv jeg ofte har tenkt at "der skulle jeg vært, dette ville jeg opplevd på nært hold". I Lukas 24 leser vi om den dagen da Jesus stod opp fra de døde. Lukas forteller om to disipler som var på vei fra Jerusalem til Emmaus, en tur på ca 11 km. De går og snakker sammen om det som har skjedd de siste dagene og mens de går der kommer Jesus selv og går sammen med dem, men det blir skjult for dem at det er Jesus. For å gjøre historien kort begynner Jesus å undervise dem om hva som er skrevet om Ham helt fra Mosebøkene og alle profetene. Han la ut om alt som er skrevet om ham i skriftene. 

Da de kom fram til stedet de skulle til inviterte de Jesus med inn. Der brøt han brødet og delte ut til dem, og i det øyeblikket ble øynene deres åpnet og de kjente Ham igjen, og så ble Han usynlig for dem. Så sier de til hverandre: "Brant ikke hjertet i oss da Han talte med oss på veien, og da Han åpnet skriftene for oss?"  

DER ville jeg vært! Jeg ville mer enn gjerne gått 11 km sammen med Jesus og hørt Ham legge ut om alt som er skrevet om Ham i bibelen. Jeg hadde sugd til meg hvert eneste ord og jeg er overbevist om at det også ville brent i mitt hjerte. Og etterpå ville bibelen vært helt ny for meg. 

Ikke rart at de to fortet seg tilbake til Jerusalem og fortalte de andre disiplene hva de hadde opplevd!

Har du en episode fra Jesu liv du gjerne ville vært med i? Del gjerne, jeg synes det er spennende å høre.

Bibbiklem

Skattekista mi

Alle som kjenner meg godt vet at jeg er et "bokmenneske" og på bønnerommet mitt har jeg en skattekiste som jeg absolutt ikke kan unnvære. Der er det en bok for alt. To bibler, to andaktsbøker, en bønnebok for bønneemner og bønnesvar, en notatbok for bibelnotater som jeg bruker når jeg leser bibelen, en bok for prekenutkast, en bullet journal (kombinert dagbok/almanakk/huskeliste/+++) og et par notatbøker for andre ting...... Hehe, ja, jeg vet jeg er nokså gal når det gjelder notatbøker, men jeg elsker det, og så hjelper det meg å holde styr på ting jeg vil holde styr på. Hvor mange ganger har jeg ikke fått en god idé, kanskje et par linjer til en sangtekst, og så har jeg tenkt at "det husker jeg etterpå", men så er det glemt! 

Jeg vet at mange bruker telefonen slik jeg bruker notatbøker, men for meg blir jo da hele gleden ved å SKRIVE borte. Og så handler det også om å dekorere og drodle litt. Mine gamle skolebøker fra ungdomsskolen, folkehøgskolen og bibelskolen inneholder klare bevis på at dette er noe jeg har drevet med alltid..... 

I tillegg til dette har jeg også en annen "svakhet", som jeg sikkert har nevnt før: tegnesaker og fargeblyanter. Har jo et arsenal som jeg endelig har fått organisert etter at jeg kom over dette pennalet:

Det er hyggelig å ha en hobby eller noe å koble av med. Farger gjør meg glad og det å skape noe gjør meg glad. Tror det siste gjelder de fleste av oss. Vi er vel ikke så ulik vår himmelske Far, som er den største Skaperen av alle.

I dag er det skikkelig gråvær her hos oss og da er det veldig koselig å fyre i peisen, ta seg en kaffe og pusle med hyggelige ting. Klesvasken kan vente, har aldri opplevd at den har stukket av fra meg. 

Denne vinteren har vært veldig lang og fylt med ikke bare trivelige ting, men man kommer seg gjennom og så står en ny vår snart for døra. Alltid noe å se fram imot, men også viktig å huske å være til stede i dagen i dag.

Bibbiklem

Skatten

Det er tider da vi tror at vi har livet under kontroll. Alt går vår vei, hverdagen flyter av gårde som et gjentagende, trygt refreng og vi tenker at dette er vårt liv, akkurat sånn vil vi ha det. Du verden så godt alt er når man har det sånn! Men sannheten er at ingen av oss har egentlig kontroll. Vi er prisgitt omstendighetene rundt oss og noen ganger møter livet oss hardt og brutalt som et godstog i fart eller en tornado som ingen kan stoppe. Plutselig blir det trygge refrenget byttet ut med en klagesang og vi kastes hit og dit av omstendigheter som vi slett ikke rår over. Så tenker man kanskje at "dette er fryktelig urettferdig," "hvordan kunne dette ramme meg" eller "hva har jeg gjort for å fortjene dette...." I bunn og grunn er man helt hjelpesløs overfor sånne tanker, de er bare et symptom på fortvilelsen i vår egen sjel når vi går gjennom tøffe tider i livet. Vi vil ha en forklaring, legge skylden et sted fordi vi tror at da blir alt lettere.

Jeg har selv hatt møter med både godstog og tornadoer og befinner meg i høyeste grad fortsatt i kjølevannet av det. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvordan det er, men det er helt hensiktsløst. Det som er mye bedre å nevne er skatten jeg fant underveis. I bibelen står det at Gud vil gi oss skatter som er skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder. Vi må lete litt for å finne dem, men det er så absolutt verdt det. Skatten jeg fant heter GLEDE OG TAKKNEMLIGHET. For en kraft det er i denne skatten! Den lyser sterkere enn gull og edelstener og bringer fred i hjertets innerste rom. Og det er ikke hvilken som helst glede jeg snakker om, nei, det er "gleden i Herren". Vi blir oppfordret til å ALLTID glede oss i Herren, og har fått løfte om at nettopp det skal være vår styrke. Derfor starter jeg dagene mine med å vise glede og takknemlighet til min Herre for alt det som er godt i livet. Jeg ramser opp innfor Hans ansikt fra det minste til det største jeg kan tenke på og ikke rent sjeldent ender det med at tårene renner av takknemlighet. Endrer det situasjonen? Nei, egentlig ikke, men det endrer i stor grad hvordan jeg håndterer situasjonen og nettopp derfor er det sånn kraft i det.

Livet er ikke for sveklinger og vi har ikke annet valg enn å ta imot det, på godt og vondt. Veldig ofte hører jeg folk som har vært gjennom tøffe tider si at de ikke ville vært det foruten. Det forteller meg at mennesket modnes gjennom det vi møter på vår vei og jeg tror ikke noen av oss har godt av BARE solskinnsdager. 

Gud velsigne deg!

Bibbiklem

Det som treffer hjertet

Ett og et halvt år har gått siden sist jeg postet et innlegg! Blogging er jo ikke så populært lenger og ved et eller annet punkt mistet jeg vel gnisten. Men det som skjer nå er at det begynner å rykke litt i fingrene igjen. Har lest gjennom noen av innleggene mine og begynte å kjenne på den gleden jeg hadde over å skrive. Dermed ble det til at jeg gjorde en liten oppfriskning av designet, byttet ut bilder og tekst så det passer til nåtiden og så får vi se om jeg fortsatt synes at dette er gøy å holde på med.

Vel, dette var en slags innledning, unnskyldning eller oppklaring, så nå går jeg i gang med det jeg egentlig hadde lyst å skrive i dag.

Ord er en fantastisk ting. Jeg fascineres veldig når ord brukes på en bestemt måte. Jeg har hørt at noen mennesker ser farger når de hører musikk. Det kalles synestesi og er helt reelt. Selv ser jeg absolutt ikke farger når jeg hører ord, men det berører noen strenger langt inni meg når noen bruker poetiske vendinger i språket sitt. Når jeg attpåtil får ei andaktsbok som er gjennomsyret av sånt språk er det en sann lykke for meg. 

Fikk ei sånn andaktsbok av svigerinna mi for noen dager siden. Den heter "Morgenstund har gull i munn" og er skrevet av Charles Spurgeon (1834-1892), med andre ord en gammel bok som har kommet i ny språkdrakt. Allerede i forordet skjønte jeg at dette var boka for meg, da det kom et uttrykk som dette: "Morgenen er dagens port - og bør voktes med bønn. Det er den første knuten på tråden som dagens gjerninger skal henges på, og den bør bindes med gudsfrykt og stillhet". Jeg synes det er SÅ vakkert og det berører sjelen min. I dag rant tårene over et enkelt uttrykk: "Åndelig lys har mange stråler og ulike farger....." Jeg ser et så mye større bilde når jeg hører det uttrykt på denne måten, det er som om noen snakker et språk som mitt indre menneske forstår.

Jeg er jo SÅ frista til å lese gjennom hele andaktsboka på én gang, men det skal jeg ikke. Etter jul er jeg nå tilbake til min daglige rutine med å stå opp tidlig, lage meg en kopp kaffe og krype under dyna igjen med kaffekoppen, bibel og andaksbok, og så blir jeg der til jeg kjenner at jeg er klar til å møte dagen. Med andre ord: jeg vokter dagens port med bønn og binder den første knuten på tråden med gudsfrykt og stillhet.

Godt nytt år!

Bibbiklem

Ornitolog og fuglefotograf?

Innimellom får jeg spørsmål om det og jeg kan jo ikke annet enn å smile. Det er to titler jeg hadde båret med stolthet hvis jeg hadde dem, men jeg kan ikke påberope meg annet enn å være en hobbyfotograf som kanskje er litt over gjennomsnittet interessert i fugler. Synes det er litt morsomt når mennesker som ikke kjenner meg særlig godt kommer med spørsmålet og det sier kanskje litt om hvilke sider av meg selv jeg viser fram utad. Fuglefotograf kan jeg skjønne, men ornitolog......hvor kommer det fra, liksom?

Vel, denne helga har vært helt super fordi fugleplassen har bugnet av fugler. Har hatt besøk av bokfink, dompap, kjøttmeis, gulspurv, kjernebiter, spettmeis, flaggspett, nøtteskrike, spurvehauk, svarttrost og pilfink. Og sikkert flere også. Pilfinken har brukt helga til å produsere neste kull så det har vært mye kjærlighet i lufta. 

Jeg satte ut et fuglebad i går og våknet i dag til at fru svarttrost tok seg et forfriskende morgenbad. Så koselig å se på.

Jeg går med en liten plan om å gjøre fugleplassen litt mer fotovennlig. Jeg trenger å komme tett på og ønsker meg et permanent fotoskjul som må plasseres på akkurat rette sted og som er litt mer brukervennlig enn det kamuflasjeteltet jeg har nå. Mye av inspirasjonen forsvinner når jeg må ut og sette opp teltet før jeg kan gå i gang, og dessuten ser jo fuglene det og plutselig er de borte vekk. Å finne gode løsninger tar tid og krever utprøvning. Har latt meg inspirere skikkelig av Fotobonden og enkelte andre entusiaster, men jeg er bare på planleggingsstadiet enda og blir kjempeglad for innspill og gode råd.

Det gir meg så mye å følge med på fuglene. De er noen artige skapninger, og jeg ble veldig imponert her om dagen da jeg skjønte at dompapen prøvde å gjøre meg oppmerksom på at det var tomt for mat. Dompapen er alltid reservert og holder en viss avstand, så når den kommer og setter seg i vinduskarmen skjønner jeg at den vil noe. En kjøttmeis som prøvde på det samme en annen morgen endte med å komme inn på soverommet. 

Ja, sånn går dagene for fugledama på Rokkeveien. Det er fint å ha en hobby og dessuten sies det at 20 minutter med fuglesang om dagen motvirker stress, angst og depresjon. Gud visste hva han gjorde da han skapte fuglene 😉

Bibbiklem

Romjul

Godfølelsen når jeg våkner en lørdag morgen og oppdager at jeg har sovet to timer lenger enn jeg pleier :) Koselig frokost med gemalen, lukten av Starbucks Holliday Blend som sprer seg i huset og et par små sjokolader (eller fler) til kaffen. Ute er det hvitt, inne er det varmt og godt. Skikkelig romjulsfølelse.

Det nærmer seg slutten på en koselig julehøytid, men jeg suger til meg det jeg kan av disse gode dagene. Jeg har jobbet noen dager i romjula og pratet med flere som mistet en nær og kjær rett før jul og som ikke synes det er greit å feire jul i det hele tatt i år. Som har vonde dager i stedet for gode. Jo mer jeg hører av sånt, jo mer viktig blir det for meg å ta vare på dagen i dag og sette pris på livet mitt slik det er. Være takknemlig for de små og nære ting. Det er så mye å være takknemlig for og man kan ikke undergrave sitt eget liv med å syte og klage.

Jeg hørte en gang en historie om en psykolog som hadde en pasient som var veldig deprimert. Han gav pasienten sin en hjemmelekse som vedkommende skulle gjøre hver dag i én uke. Han skulle dra til byen og finne ett menneske hver dag som han skulle gjøre noe godt for. Når uka var over kom pasienten tilbake til psykologen og kunne fortelle at det var den beste uka han hadde hatt på lenge, dette skulle han fortsette med! Hans medisin ble å gjøre andre glad. I bibelen står det at den som kvikker opp andre blir oppkvikket selv og det er virkelig sant. Når vi retter oppmerksomheten mot oss selv vil vi ofte se at vi ikke strekker til, vi er mislykket, ser ikke bra nok ut, skulle vært sånn eller sånn. Men når vi retter vår oppmerksomhet mot andre mennesker eller positive ting rundt oss vil følelsene våre også endre seg. Sånn er det bare. For å ha det bra er det så viktig å ha riktig fokus.

Nå skal jeg selv rette fokuset mot klesvask og husarbeid. Vil ikke påstå at DET gir så mye godfølelse akkurat, men den kommer når jobben er gjort :)

Bibbiklem

Deilige adventstid

 

Det er noe med å ha en rolig morgen innimellom. Tusle rundt i koseklær, ha god tid til morgenkaffen og være til stede i eget selskap. 

Hadde planlagt en sånn start på dagen i går, men det skar seg loddrett. I stedet ble det en dobbel cappuccino og en bolle på Deli de Luca mens jeg var i farta. Forøvrig gratis begge deler siden det var siste stempelet på kaffekortet mitt 😊  Dama i kassa påpekte at det nok ville lønne seg for meg å kjøpe en kaffeavtale der i stedet for stempelkort og det har hun nok rett i. Det hender jeg er innom, liksom.....

Men tilbake til i dag, 2. søndag i advent, den beste tiden på hele vinteren. Det er vel en kjent sak at jeg elsker advent og jul, og jeg er så FOR å markere det og gjøre noe ut av det. Synes det er litt pes å pynte huset til jul, men når jeg først har gjort det går jeg med en godfølelse hele adventstiden. 

I år er englekoret mitt ekskludert fra julefeiringa. De ligger fortsatt nedpakket i en plastkasse på loftet, og der blir de liggende. Ble rett og slett litt lei dem. Men julekrybba, som vitner om hvorfor vi feirer jul, har sin faste plass på pianoet i stua. Gemalen kommenterte tørt da jeg begynte å finne fram julepynten, om han kom til å finne pianoet sitt i år.... Og det gjør han, siden englekoret er utestengt.. hehe.

I dag har jeg planer om å lage sylteflesk som skal stå og godgjøre seg et par dager i lake. Det hører julen til. Og så blir det en stor porsjon kjøttkaker som skal fryses ned til senere bruk. Er bare å brette opp armene når den rolige morgenstunden min er over.

Jeg har lest juleevangeliet de siste dagene og det som slår meg aller mest er det som englene sier når de ærer Gud etter å ha gitt budskapet til gjeterne: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, BLANT MENNESKER SOM HAR GUDS VELBEHAG" 

Gud har behag i oss mennesker, så gå ikke rundt og tro at Han er sinna på deg, at du ikke er bra nok for Ham eller at alle andre har en høyere rang hos Ham enn du har. Gud ser på deg med velbehag.

Ha en riktig fin adventssøndag.

Bibbiklem

Endelig desember

I dag hadde jeg en så fantastisk start på dagen. Det var ikke noe spesielt, bare jeg som sugde inn inntrykket av at det er 1. desember og at huset er gjort klart til en koselig adventstid.

Jeg har ferie denne uka og har gått her hjemme og ryddet og vasket. Litt pes, egentlig, men så deilig når det er gjort. Nå lukter det rent overalt og alle juletingene er på plass. Da jeg kom ut i stua i dag kjente jeg lukten av nyutsprunget svibel og granbar. Mamma hadde alltid svibel til jul og den lukta må jeg ha i huset. Den får fram gode minner.  Fant også fram den lille boksen med kongerøkelse som jeg bare "må ha" i desember. Det er de små tingene, ikke sant?

Men det aller beste med å våkne første desember er å vite at juniors adventskalender er i gang! Jeg har gledet meg et helt år og håpet at han ville lage julekalender i år også. Og det gjør han! Den er spekket av musikalitet og humor, og uventede vendinger. Deler første luke med dere: 

Hvis du ønsker å få med resten av kalenderen finner du den her:  https://www.youtube.com/@johannesgroth2427

Nå skal jeg lage meg en kopp kaffe og ha en liten lesestund før jeg går i gang med litt småpusling i huset. Koser meg med å ha tid hjemme og koble litt av. Vi ses 😊

Bibbiklem

Kjemisk renset for religiøst innhold

Joda, jeg klarer det, skjønner du, - å skrive et innlegg uten religiøst innhold. Og her kommer det.

I helga er det Markens Grøde i Rakkestad. Jeg elsker Markens Grøde. Det er en slags landbruksmesse med boder, aktiviteter og god mat, og det er kjempekoselig å gå der og titte. Dessverre for meg har jeg vakt denne helgen så jeg går glipp av det, men gemalen har vært et par turer. I går kom han hjem med noen brosjyrer som ble liggende på kjøkkenbordet og under frokosten i dag begynte jeg å se på dem. Det skulle jeg aldri ha gjort! 

Ser dere den fantastiske ovnen på bildet her? Diskusjonen gikk fram og tilbake. Hvor skulle vi hatt den? Vi har jo ikke plass noe sted. Kanskje lagd en skikkelig uteplass? Nei, for fin for en uteplass...

HJELP! Jeg trenger nytt hus. Et STORT hus med STORT kjøkken OG uteplass (beklager alle store bokstaver men de er helt nødvendig akkurat nå). Flere og større soverom står også på ønskelista, sånn at familien har litt større område å boltre seg på når de kommer på besøk.

Jeg har alltid drømt om et stort kjøkken. Kjøkkenet er husets hjerte, rommet som glede og tilfredshet springer ut fra. Der skjer det fantastiske ting når gode råvarer møter diverse krydder i grytene (og noen ganger skjer det motsatte, men da har man søppeldunker). I et stort kjøkken har man også plass til et stort bord med plass til mange, og man kan mingle mens man lager mat. JEG ØNSKER MEG ET STORT HUS MED ET STORT KJØKKEN MED AKKURAT DENNE OVNEN! Ikke kravstor i det hele tatt 😅  

Ok, jeg vet at det ikke faller i hodet på meg. Skal det bli noe må vi ta affære og finne akkurat det huset. Men det har jeg faktisk ikke ork til. Gå på husjakt, ta opp mer lån, du vet hva du har og ikke hva du får osv. Nei, skal jeg noen sinne få et sånt hus må det faktisk "falle i hodet "på meg. 

Sånn! Nå har jeg fått det ut. Nå skal jeg ta meg en liten runde og se på hvor fint jeg egentlig har det. Tenke på hvor godt jeg trives her, nærheten til skogen, alle minnene knyttet til nettopp dette stedet og si til meg selv at jeg skal være takknemlig for det jeg har. For det er jeg faktisk. Men en gang i blant....ja...du vet...!

Bibbiklem