Har tenkt litt på det denne påsken, mens jeg har lest fra evangeliene og tatt inn hva påsken fra gammelt av handler om. Jeg blir fort engasjert når jeg leser bibelhistoriene om Jesus og jeg har mange ganger tenkt hvor fantastisk det hadde vært å være vitne til Jesus som helbreder en lam mann, eller at han går på vannet og ikke minst når han vekker Lasarus opp fra de døde.
Jeg har alltid trodd på dette og jeg elsket kristendomstimene på barneskolen når vi leste alle disse fortellingene fra bibelen.
Men det er én bestemt episode fra Jesu liv jeg ofte har tenkt at "der skulle jeg vært, dette ville jeg opplevd på nært hold". I Lukas 24 leser vi om den dagen da Jesus stod opp fra de døde. Lukas forteller om to disipler som var på vei fra Jerusalem til Emmaus, en tur på ca 11 km. De går og snakker sammen om det som har skjedd de siste dagene og mens de går der kommer Jesus selv og går sammen med dem, men det blir skjult for dem at det er Jesus. For å gjøre historien kort begynner Jesus å undervise dem om hva som er skrevet om Ham helt fra Mosebøkene og alle profetene. Han la ut om alt som er skrevet om ham i skriftene.
Da de kom fram til stedet de skulle til inviterte de Jesus med inn. Der brøt han brødet og delte ut til dem, og i det øyeblikket ble øynene deres åpnet og de kjente Ham igjen, og så ble Han usynlig for dem. Så sier de til hverandre: "Brant ikke hjertet i oss da Han talte med oss på veien, og da Han åpnet skriftene for oss?"
DER ville jeg vært! Jeg ville mer enn gjerne gått 11 km sammen med Jesus og hørt Ham legge ut om alt som er skrevet om Ham i bibelen. Jeg hadde sugd til meg hvert eneste ord og jeg er overbevist om at det også ville brent i mitt hjerte. Og etterpå ville bibelen vært helt ny for meg.
Ikke rart at de to fortet seg tilbake til Jerusalem og fortalte de andre disiplene hva de hadde opplevd!
Har du en episode fra Jesu liv du gjerne ville vært med i? Del gjerne, jeg synes det er spennende å høre.
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar