Skatten

Det er tider da vi tror at vi har livet under kontroll. Alt går vår vei, hverdagen flyter av gårde som et gjentagende, trygt refreng og vi tenker at dette er vårt liv, akkurat sånn vil vi ha det. Du verden så godt alt er når man har det sånn! Men sannheten er at ingen av oss har egentlig kontroll. Vi er prisgitt omstendighetene rundt oss og noen ganger møter livet oss hardt og brutalt som et godstog i fart eller en tornado som ingen kan stoppe. Plutselig blir det trygge refrenget byttet ut med en klagesang og vi kastes hit og dit av omstendigheter som vi slett ikke rår over. Så tenker man kanskje at "dette er fryktelig urettferdig," "hvordan kunne dette ramme meg" eller "hva har jeg gjort for å fortjene dette...." I bunn og grunn er man helt hjelpesløs overfor sånne tanker, de er bare et symptom på fortvilelsen i vår egen sjel når vi går gjennom tøffe tider i livet. Vi vil ha en forklaring, legge skylden et sted fordi vi tror at da blir alt lettere.

Jeg har selv hatt møter med både godstog og tornadoer og befinner meg i høyeste grad fortsatt i kjølevannet av det. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvordan det er, men det er helt hensiktsløst. Det som er mye bedre å nevne er skatten jeg fant underveis. I bibelen står det at Gud vil gi oss skatter som er skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder. Vi må lete litt for å finne dem, men det er så absolutt verdt det. Skatten jeg fant heter GLEDE OG TAKKNEMLIGHET. For en kraft det er i denne skatten! Den lyser sterkere enn gull og edelstener og bringer fred i hjertets innerste rom. Og det er ikke hvilken som helst glede jeg snakker om, nei, det er "gleden i Herren". Vi blir oppfordret til å ALLTID glede oss i Herren, og har fått løfte om at nettopp det skal være vår styrke. Derfor starter jeg dagene mine med å vise glede og takknemlighet til min Herre for alt det som er godt i livet. Jeg ramser opp innfor Hans ansikt fra det minste til det største jeg kan tenke på og ikke rent sjeldent ender det med at tårene renner av takknemlighet. Endrer det situasjonen? Nei, egentlig ikke, men det endrer i stor grad hvordan jeg håndterer situasjonen og nettopp derfor er det sånn kraft i det.

Livet er ikke for sveklinger og vi har ikke annet valg enn å ta imot det, på godt og vondt. Veldig ofte hører jeg folk som har vært gjennom tøffe tider si at de ikke ville vært det foruten. Det forteller meg at mennesket modnes gjennom det vi møter på vår vei og jeg tror ikke noen av oss har godt av BARE solskinnsdager. 

Gud velsigne deg!

Bibbiklem