Noen få ganger har jeg møtt mennesker som har sagt til meg noe i denne duren: "Tro på Gud? Aldri i verden. Når han ikke var der og hjalp meg den gangen jeg virkelig trengte ham og ba om hjelp, kan det være det sammen med hele greiene"
Jeg kan på en måte forstå tanken, men det blir litt lettvint for meg.
Bill Johnsson skrev på facebook i går:
"If we rejoice in the acts of God without discovering His ways, we'll question who He is when He doesn't do what we've asked. "
"Hvis vi gleder oss i Guds gjerninger uten å oppdage Hans veier, vil vi stille spørsmål ved hvem Han er når Han ikke gjør det vi har bedt om."
Tror vi virkelig at Gud er en automat der vi legger inn våre bønner og så spretter bønnesvaret ut? Hvordan hadde verden sett ut i dag da, tro.......
Nei, Gud søker å nå våre hjerter, få oss nær til seg slik at Han kan berøre oss på alle områder av våre liv. Han ønsker å lege de sårene som andre har påført oss, tilfredsstille våre innerste lengsler og gi oss fred i stedet for uro og bekymring. Han søker mye mer enn en avstandsrelasjon, der vi krever og Han gir.
I et ekteskap vender vi ikke ryggen til partner og går vår vei hvis han ikke hjelper oss når vi spør om noe. Nei, da trenger vi heller tettere på for å finne ut hva som ligger bak. Hvordan kan det ha seg at vi har mindre respekt for Gud og behandler Han dårligere enn vi gjør med menneskene rundt oss. Er ikke Han verdt å vende øret til i mye større grad enn noen andre? Og skjønner vi ikke at Han er mye mer å stole på enn noen andre?
Sikkert ikke, for hadde vi skjønt det hadde vi åpnet hjertet på vidt gap for Ham og gitt Ham betingelsesløs tilgang til våre liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar