torsdag 28. november 2013

Når man mister kontrollen

Jeg liker å ha kontroll. Mer enn jeg vil innrømme. Men noen ganger skjer det ting som gjør at man mister kontrollen, og det kan være skikkelig skremmende, alt etter hva det dreier seg om.


Det er jo bare sånn at livet tar noen omveier innimellom, og jeg har nettopp vært på en av disse omveiene. Jeg liker meg ikke der. Trives best der det er en viss forutsigbarhet. Der ting går som planlagt og veien er trygg. Jeg som alltid har vært sugen på spennende opplevelser og å oppleve nye ting, tar meg i å verdsette det nære og kjære mer og mer. Og det er slett ikke noe feil med det. Det har å gjøre med at perspektivet forandrer seg etter hvert som man får mer livserfaring.

Jeg har lært en viktig ting av livets omveier: Når man har null kontroll og triste ting skjer, da kan man få legge seg helt og fullt i armene på HAM som har full kontroll. Man opplever å bli båret av sterke armer, man opplever omsorg fra uventet hold, og det finnes en ufattelig trygghet i det å vite at man er et barn av Gud.

Uten omveiene hadde jeg vært mange sterke erfaringer fattigere. Sånn er det bare!

6 kommentarer:

  1. Ja livet tar ofte noen omveier vi ikke helt setter pris på,
    Men det er de tunge bakker som lærte meg å tro, står det vel i en sang.
    Ønsker deg Guds velsignelse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så sant så sant. Det er motbakkene man blir sterk av, selv om det kan føles som om man slett ikke klarer å komme opp når man står midt i bakken. Takk for velsignelsen, jeg suger den til meg :) Stor klem til deg.

      Slett
  2. Og ofte kommer de omveiene når man minst ventet det...
    Oppskriften med å legge det på HAM gjelder likefullt.

    Gud velsigne deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk. En sangstrofe som lever i meg om dagen: "I will praise You in the good times, praise You in the bad times, praise You just for who You are......" Det er godt, det! :-)

      Slett
  3. Jeg savner blogginnlegg fra deg jeg:) er så koselig å følge bloggen din uansett om det er positive eller utfordrende ting du skriver om,skjønner veldig godt at du ikke prioriterer bloggen i utfordrende tider men vit at du er savnet!:) Styrkeklem til deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Tuuusen takk. Er koselig å høre at jeg er savnet. Det gjør at jeg får lyst til å skrive igjen. Er nok på vei til å skrive litt mer regelmessig igjen, -merker at inspirasjonen er oppadgående. Og det hjelper absolutt med en sånn tilbakemelding!

      Slett