mandag 27. april 2020

Så vanskelig å slippe taket

Jeg ville så gjerne hørt stemmen din én gang til. Den lune stemmen som spør om alt er bra med alle dine. Jeg vil ta fram telefonen og ringe deg, men jeg vet at ingen kommer til å svare i den andre enden mer. Aldri mer.

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fått én klem til. En siste klem fra varm hud. Men det er over, og jeg savner deg. Jeg savner deg så veldig!






Lagt inn av Bibbi kl. 09:17

4 kommentarer:

  1. Unknown27 april, 2020 15:31

    Det er sårt , og kommer til å bli det en lang stund. Et liv som har vært der siden før en selv er borte. Den siste som kanskje viste noe om det en lurer på og ikke fikk spurt om. Nå er det en ny generasjon som er de eldste, hmm. Mange gode minner 🤗

    SvarSlett
    Svar
    1. Bibbi30 april, 2020 09:04

      Hei. Vet ikke hvem du er, men takk for fin kommentar. Det blir mange tanker i slike tider.

      Slett
  2. Ingar28 april, 2020 13:03

    Ååå, så trist og sårt..., kondolerer med faren din. Det er livets gang, men det blir jo aldri "normalt" og miste sine kjære. Ta vare på de gode minnene, snakk om han og la minnene leve videre, det gjør godt.
    Gud velsigne deg!

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)