Ingen quick fix

Livet byr på mange nyanser og aspekter, og hver av dem har sin egen glede, sjarm, smerte eller sorg. En stor del av det må vi bare akseptere, mens andre ting kan vi kanskje ha en viss innflytelse på selv. Vi er ikke i alle ting bare prisgitt en skjebne. Faktisk er vi skapt med en fantastisk evne til å ta valg.

De siste seks månedene har jeg fått kjenne på mange av livets ulike aspekter. Jeg har stort sett hatt styr på livet mitt. Har vært frisk, oppegående og selvgående, hatt pågangsmot og livsglede, og unngått de helt store krisene som mange opplever.

Den 28. oktober 2019 skulle snu om på dette. Det var dagen da jeg skjønte at jeg hadde møtt veggen og måtte kaste inn håndkleet på ubestemt tid. Det var dagen da batteriet var tomt og alle kreftene var borte. Å gå opp trappa i mitt eget hus ble en kraftanstrengelse, å føre en samtale var utmattende og telefonen ble en fiende. Det var vanskelig å hvile fordi jeg var så vant til å være i farta og vant til å overse signalene som kroppen hadde sendt ut i lang tid.
Jeg fikk likevel beskjed om å hvile, hvile, hvile, -og kun gjøre ting jeg hadde lyst til selv. Jeg følte meg som verdens største egoist! Det var vanskelig å akseptere at det var nettopp det som måtte til.

Det finnes ingen quick fix på sånt. Det tar den tiden det tar og jeg kan love deg at man blir kjent med nye sider ved seg selv i slike prosesser.

Parallelt med dette fikk jeg søke nært inn til Guds hjerte. Alle store stormer har et stille sentrum og for meg var Gud det stille sentrumet i min storm. Jeg fikk noen vers fra bibelen:

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.
Selv unge blir trette og utslitt, også unge menn snubler. Men de som venter på Herren får ny kraft.
De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette.
Jes. 40, 29-31

Dette ble mitt håp for framtiden og mitt "mantra".

Nå er dagene lyse igjen. Kreftene har stort sett vendt tilbake, men jeg er forsiktig og tar ingen kvantesprang før jeg er helt i vater. Jeg setter uendelig stor pris på livet, på helsa og på alle de små tingene vi har så lett for å ta for gitt.

Hvorfor deler jeg dette? Vet ikke helt, kjente bare for å gjøre det.
La oss si at det er mitt svar til dere som lurte på hvor jeg ble av, - dere som synes jeg har vært fjern og usosial det siste halvåret. Nå vet dere hvorfor.

Men takk og lov, jeg er snart tilbake på arenaen!

Bibbiklem