Kjærligheten misunner ikke

En påminnelse om at våren er innen rekkevidde

God morgen der ute! Det er torsdag, dagen er ny og ubrukt og jeg er hoppende glad i dag. Det er så mye å være takknemlig for, og noen ganger sprenger gleden på fra innsiden og vil gjøre seg bemerket på alle mulige slags måter. Jeg elsker sånne dager!

I dag har jeg lovet å skrive om misunnelse. Kjærligheten misunner ikke. Så hva er egentlig misunnelse?

Først og fremst er misunnelse en følelse. Du merker den ved at du ikke helt klarer å glede deg over et annet menneskes eiendeler, evner, status, anseelse eller egenskaper, og følelsen oppstår gjerne når du begynner å sammenligne deg. Du skulle gjerne hatt det de har, være det de er osv, og så blir du utakknemlig i forhold til det du har selv.

Når vi sier at vi misunner noen, sier vi egentlig at vi ikke unner andre mennesker de tingene de har. Noen gang kan vi si som en slags kompliment: "Ååå, jeg misunner deg", men det blir helt feil bruk av ordet. Vedkommende vi sier det til kan egentlig ta det riktig ille opp og tenke at vi ikke unner ham/henne det de har fått. Det er mye bedre å si "Det unner jeg deg virkelig". Da bruker vi ikke et negativt ord for å si noe positivt.

Å være misunnelig er en fæl følelse som man aller helst bør kneble i det øyeblikket den dukker opp. Gjør man ikke det kan det vokse opp en bitterhet inni en, og man slutter å være takknemlig.

Jeg har selv alltid hatt en naturlig evne til å glede meg over når andre har lykkes eller fått fine ting. Misunnelse har ikke vært noe jeg har måttet kjempe med i det hele tatt. Men her for en stund siden opplevde jeg denne fæle følelsen. Gemalen hadde kjøpt seg iPhone, og jo mer jeg så mulighetene i den, jo mer vokste det fram en misunnelse i meg. Jeg skjønte ikke engang hva den grusomme følelsen var, for den var rimelig ukjent for meg. Plutselig gikk det opp for meg at jeg var misunnelig. Jeg var rett og slett misunnelig, og det var vanskelig å glede seg over at han hadde fått seg den, enda han hadde brukt en utdatert, elendig telefon i lange tider.

Gjett om jeg følte meg teit da jeg skjønte hva det var!! Følte meg som en liten drittunge som ikke klarer å kontrollere følelsene sine. Jeg var veldig kjapp med å sette ord på det da jeg skjønte hva det var, og fikk sparket det ut av systemet mitt. Det var bare å bestemme seg for at "sånn vil jeg ikke være og sånn vil jeg ikke ha det". Tåpelig, vet du :) Men det ble en lærepenge, det også.

Å misunne andre er egentlig bare å plage seg selv. Og hvorfor skal du gjøre livet surt for deg selv?
Legg heller merke til dine egne goder og vær takknemlig for dem. Da blir du tilfreds inni deg.

Lykke til med dagen i dag. Jeg er helt sikker på at det er noe som kan feires. Jeg har i alle fall noe å feire, og jeg gleder meg til å la overskuddet jeg kjenner få smitte over på kundene mine :)

Stor Bibbiklem

Har du tanker om misunnelse, vil jeg gjerne høre dem. Legg igjen en kommentar. 
I morgen skal jeg skrive om å skryte.