Oppadgående kurve

Endelig!
Så godt å kjenne at kreftene vender tilbake. At gleden og overskuddet begynner å piple på innsiden igjen og at jeg kan begynne å sette fokus på et par interessante arrangementer jeg skal være med på i januar. Kommer tilbake til det litt senere.

For mange år siden skrev jeg en sang der en av strofene går sånn: "Jeg vet et sted der jeg bare kan sette meg ned, et sted der jeg alltid finner fred".

Som et barn av Gud har jeg tilgang til dette "stedet", ved Hans trone, ved Hans føtter. I det siste har jeg benyttet meg av det mer enn på lenge. Det har alltid vært min styrke, at jeg har kunnet gå dit. I tøffe perioder i livet har det vært mitt skjulested og min frisone. Når stormene har rast rundt har det vært vidunderlig å komme dit og få puste inn den freden som finnes hos Gud.

Likevel finnes det tider da hverdagen blir så hektisk at jeg forsømmer å bruke tid der. Jeg klarer liksom ikke å falle til ro og gjøre nytte av den styrken det er å komme dit. Da er det så utrolig godt når "jeg kommer til meg selv" igjen og innser at det faktisk er DET som er kilden til liv og overskudd. Da kjennes det som om jeg har kommet HJEM igjen.

Kjenner du deg igjen?