En av de dagene....

Begynner sent på jobb idag og hadde store planer for alt jeg skulle få gjort på formiddagen. Men formiddagen ble tilbrakt i senga, og når jeg nå endelig har kommet meg opp finnes det ikke et snev av ork til å ta fatt på oppgavene som skulle vært gjort.

Jeg kjenner det igjen. Det har bare ett ord: sliten! Og det har sammenheng med at jeg har halvannen måned bak meg med masse jobbing i en tid da mange er veldig stresset og slett ikke oppfører seg som normale kunder bør gjøre. Man blir utsatt for daglige "angrep", og DET sliter mye mer enn fysisk arbeid.

Når jeg tenker etter pleier jeg å ha det slik de første dagene i januar hvert år. Jeg smugtitter på stillingsannonser og ønsker meg langt vekk fra alt som har med salg å gjøre. Synes ikke det er verdt det, at man skal sitte kjempesliten i jul- og nyttårshelga, og utover i januar. Men så går det seg til igjen, jeg kommer meg litt opp og innser at jeg har en jobb jeg trives veldig godt med 10 1/2 måned i året. Så da går det vel en stund til da, hvis det ikke skulle dukke opp et uimotståelig tilbud.

I dag lar jeg i alle fall klesvask være klesvask, juletreet får lov å stå litt til og englekoret på pianoet får holde et par konserter til før de blir pakket bort i plastkasser og satt på loftet. Så satser jeg på at kreftene kommer tilbake og at smilet blir ekte før jeg skal på jobb i ettermiddag.