Levende og fasinert

Stopper du noen gang opp og tenker over hvordan du vil at livet ditt skal være, eller durer du bare i vei i samme vante takt?

Et ubehagelig spørsmål, sa du? Tja, det spørs jo i hvilken kategori du er, det da.

Etter at jeg ble bestemor har jeg mye tydeligere sett hvordan barn FRYDER seg over alt de opplever. Og det er jo ikke rart, -livet er helt nytt for dem og de opplever ting for første gang hver eneste dag.

Etter hvert som vi blir voksne kommer livet inn i rutiner, og vi glemmer å se etter de spennende tingene. Og når vi får enda noen år på nakken slutter vi kanskje helt å se etter ting som kan fasinere oss og vi blir stort sett bare opptatt av det vi allerede har opplevd, kjenner godt til og er trygge på.

For en sløsing med livet!!!

Fasinerende at det kan bli så mange av meg på ett bilde :)

Jeg har forlengst bestemt meg for at sånn skal ikke jeg avrunde mine år i alle fall. Livet har jo så innmari mye å by på, men når vi er godt voksne må vi kanskje lete litt mer etter det og se litt utenom våre opptråkkede stier. Skal man oppleve nye ting kan man ikke bare holde på med det samme hele tiden, ikke sant?

Jeg lar meg LETT fasinere, og det er jeg glad for. Det er ikke nødvendigvis de store tingene. Jeg fryder meg stort over kameraet mitt og de mulighetene det har gitt meg. Jeg har masse jeg vil lære på det området, og jeg opplever naturen og ting ting rundt meg på en helt ny måte gjennom kameralinsen.

Jeg elsker å reise, og når vi er avgårde på en eller annen tur er jeg maksimalt opptatt av øyeblikkene. Jeg suger inn inntrykk og opplevelser, og nyter dem lenge etter at turen er avsluttet.

Jeg kan også dra det inn på det åndelige området. Hvis jeg slutter å la meg fasinere av Gud, blir kristenlivet fort kjedelig. Men det er slett ikke vanskelig å la seg fasinere av Ham, og når jeg gjør det kjenner jeg hvordan livet våkner på innsiden.
Min kommende svigerdatter skrev et skriftsted på bloggen sin her om dagen som gikk rett i hjertet på meg: "Og dere som søker Gud, deres hjerter skal leve". (Se bloggen til Ida: A worshipping heart)
Det er jo det alt handler om, at vi skal LEVE når vi først lever. Skjønner du? Og når jeg lar meg fasinere av Ham, blir hjertet veldig levende.

Vi har forskjellige områder og interesser, og selv om du ikke er opptatt av noen av disse tingene jeg nevner, så har du sikkert andre områder. Det viktigste er at vi ikke går oss fast i grå hverdager og blir sittende der. Bryt ut av mønsteret. Finn deg en ny kafé å drikke kaffe på, i stedet for den du alltid går til. Lag deg en ny runde for søndagsturen din. Og få med deg detaljene i livet. De er som krydder og gjør dagene spennende.

Oj oj oj som jeg legger i vei.......Men det er ganske bra sagt, ikke sant...? :) Jeg tror til og med at du kan være litt enig med meg?

Vel, nå har jeg en time på meg før jeg får besøk, og jeg har lagt merke til noen detaljer i stua mi som jeg IKKE blir så fasinert av: hybelkaniner. Tenkte jeg skulle få dem vekk før jeg slipper folk inn.

Ta onsdagskvelden i favn og nyt den. Vi sees!

Klem fra Bibbi