Duften av kirkekaffe

Det er ikke få menighetslokaler jeg har vært innom i årenes løp, det skal være helt sikkert. Å prøve å telle dem ville vært helt umulig.

Da jeg gikk på folkehøgskole var jeg med i et team som reiste rundt og hadde møter i forskjellige baptistmenigheter.
Under bibelskoletiden i Sarons dal var vi her og der og overalt, og jeg fikk stifte bekjentskap med mange pinsemenigheter.
Så giftet jeg meg med en musiker og var med han rundt omkring i Norges land. Senere gjorde vi familieinnspillingen med 4 Groth og fartet Norge på langs og på tvers med konserter i alle mulige slags typer menigheter, også en del i Sverige.
Jeg har sovet på harde sofaer og myke gjestesenger, ligget på madrass i dåpsbasseng (for å få et snev av privatliv), har sovet mellom benkrader og på plattformer. Jo, jeg tror kanskje jeg har mer erfaring med menighetslokaler enn gjennomsnittet av norges kristne befolkning. Og vet du hva, - det er én ting som VIRKELIG får fram gode minner hos meg, og det er duften av kirkekaffe :)

Jeg kjente den igjen i går. Jeg satt på andre rad og det var like før møtet skulle begynne. Plutselig ble en dør åpnet og ut kom to damer, og med dem kom duften av kirkekaffe. Kirkekaffe har en helt spesiell duft, visste du det? Det er en blanding av kokte egg, brødskive og kaffe. Egentlig er det terror å slippe sånn lukt inn i menighetslokalet rett før møtet skal begynne. Det går ikke lang tid før magen romler, og man prøver å fortrenge at man har kjent lukta.....Tross alt skal man jo sitte der en stund før man får nyte godt av den lukta.....

Det er gode minner fra min første tid som kristen som ligger i den lukta. Koppene som klirret på kjøkkenet på Betel hjemme, den store kaffekjelen, smørbrødene, og fellesskapet. Det trivelige fellesskapet rundt et enkelt måltid, etter at man har holdt gudstjeneste sammen.

Har du aldri kjent duften av kirkekaffe har du virkelig gått glipp av noe!