Jeg må få lov å fortelle dere om ei herlig dame jeg møtte igjen i går. Jeg kjenner henne egentlig ikke, men hun tok kontakt med meg i en handlegate etter å ha sett Hans-Erik og meg på TV. Hun hadde også lest et par intervjuer med meg i Sarpsborg Arbeiderblad og hadde ting hun ville spørre om i forbindelse med det. Siden har vi vært på hils, og en gang iblant stopper vi opp og tar en prat.
Hun er en eldre dame som utstråler eleganse og god smak. Alltid velkledd med matchende farger og fine smykker og ringer. Pent sminket og stilfull på håret.
|
Noen mennesker er som fargeklatter i en grå masse |
I går ble praten litt dypere enn den pleier og jeg skjønte at dette virkelig er en dame med integritet. Hun fortalte om situasjoner der andre forventet at hun skulle gjøre sånn eller sånn, men hun ville ikke være som den store massen. Hun ville gjøre ting etter sitt eget hjerte og gå sine egne veier. Hun virket så trygg i sine valg og avgjørelser. Bevisst, men mild, og hun utstrålte en slik verdighet der hun stod.
Jeg synes det er så spennende å plompe borti sånne mennesker, helt tilfeldig. Denne eldre damen inspirerer meg, og jeg håper at jeg også kan være bærer av en sånn integritet og verdighet når jeg når hennes alder.
Det eneste hun var litt bekymret for var om hun virket overdådig med smykkene og ringene sine, -det er jo så unorsk å vise fram det vakre vi har. Jeg forsikret henne om at jeg syntes hun var rent ut STILIG og at hun bare skulle bære smykkene sine med frimodighet.
Det er som et friskt pust å treffe mennesker som henne, -en stilfull fargeklatt som tør å være seg selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar