Å oppdage hvem man er

Jeg har gjort noen oppdagelser de siste par årene som gleder meg så enormt. Det er ingen store åpenbaringer eller voldsomme greier, men mer de der små tingene som gjør livet så godt.

Etter å ha tatt et oppgjør med forventningspress, ubegrunnet dårlig samvittighet og enkelte andre ting som har ligget og gnagd under overflaten, synes jeg livet har blitt så forandret. Er greit å få vekk noen overledninger, så ting kan fungere som de skal.

Det er så mange ting som "treffer" hjertet mitt nå. Sånn som de rosene jeg fant i hagen til pappa. Det var kjærlighet ved første blikk (og lukt). Eller jeg kan se en duk eller pyntegjenstand jeg bare faller SÅ for. Eller høre en sang på radioen og tenke: DET er musikk.

Jeg var ikke sånn før. Tror bare rett og slett at jeg har oppdaget hvem jeg er og hva jeg liker. Det har gjort livet mitt så mye rikere, noe som igjen gjør at jeg går rundt med en dyp takknemlighet på innsiden.

Jeg har "alltid" strekt meg mot Gud og kjent en sterk tilfredsstillelse ved det. Det har gitt meg stabilitet og pågangsmot, og virkelig mening med livet. Nå har sjelen også funnet sin plass i det hele og det er vel derfor jeg kjenner meg så hel.

Hjælp, dette ble et dypdykk. Har lett for bare å slippe ut tankene når jeg skriver, og etterpå lurer jeg på om jeg virkelig kan poste dette. Og ja, jeg kan poste dette :)

Vil oppfordre deg også til å skale av de lagene som har lagt seg rundt deg opp gjennom årene, slik at den egentlige du har blitt visket ut mer og mer. Det kan være en tøff og sterk prosess rent følelsesmessig, men du vil oppdage at du finner noe vakkert inni der.

Du finner den Gud har skapt deg til å være.