På toget blogg

Nordlandsbanen i all sin "prakt"

Togreisa mi nordover startet med brask og bram. Var klar over at jeg hadde valgt litt kort overgangstid i Oslo, men anså at 20 min skulle holde for å bevege seg mellom sporene. Det som ikke var lagt inn i den tiden var at en bil skulle kjøre ut på skinnegangen i Moss og ikke klare å komme seg av den igjen. Da redningsbil, brannbil og div andre biler hadde fullført oppgaven sin, var vi 30 minutter forsinket, og Bibbi begynte å bli litt bekymret for den videre reisen. Er liksom ikke bare å ta neste tog til Trondheim heller, som om de går hvert 20.minutt.

Etterhvert fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta flytoget til Gardermoen, så ville nattoget til Trondheim vente på meg der. Ok, den var grei. Men konduktøren gav full speed og klarte likevel å rekke toget i Oslo. Jeg fikk bekjed om å springe det jeg kunne til spor 1, og da jeg endelig kunne slenge rompa ned i setet mitt hadde jeg melkesyre så det holdt i bena og blodsmak i munnen. Jeg MÅ gjøre noe med denne kondisen min!

I setet ved siden av meg satt ei dame som absolutt ikke ønsket selskap. Hun snudde seg rett og slett med ryggen sånn halvveis til meg da jeg kom. Jeg prøvde å hilse og smile, men fikk verken hils eller smil tilbake. «Ok, greit det, jeg skal ikke forstyrre deg, jeg», tenkte jeg, og roet meg ned med Eva Cassidy på øret i stedet.

Ikke vet jeg hva som har skjedd i løpet av natta, men det var ei helt annen dame som satt ved siden av meg på morran i dag. Hun så helt lik ut, men denne nye dama var både blid og pratesjuk, og vi hadde en svært så trivelig våken time sammen, før vi skilte lag i Trondheim.

Og nå har jeg kommet hjem til pappa, har krøpet til køys og skal sove for to netter i natt.

Eva Cassidy er forresten en fryd å høre på :)