Memory lane

Det er alltid morsomt å snoke litt i skuffer og skap når jeg er hjemme hos pappa (jada, han vet at jeg gjør det). Jeg finner alltid ting som har minner med seg.

I dag fant jeg det gamle nytestamentet mitt, det jeg fikk til konfirmasjonen. «Godt nytt. Det nye testamente for mennesker i dag» Alle konfirmantene hadde skrevet navnet sitt inni, og plutselig husket jeg mennesker som var blitt helt borte for meg.

Randi, du stod som nr to på lista, etter meg :) Ikke så rart kanskje, vi var sjelden mer enn to meter fra hverandre den tida der....  :) Og når jeg så håndskrifta di, husket jeg plutselig alle de lange, koselige brevene jeg fikk fra deg. Memories. Synd de ikke ble tatt vare på.

Men tilbake til nytestamentet mitt. Det er rart å sitte med det i hånda igjen. Permene er helt nedslitte, det er skrevet og tegnet på det, og inni er det streker, notater, stikkord og spørsmålstegn. Det er fra min nybegynnertid som kristen, og allerede da la jeg meg til den vanen å lese med blyant i hånden. Det er alltid noe som må understrekes eller kommenteres :)

Dette nytestamentet hadde jeg med meg overalt. Ikke rart det ble slitt. Lurer på om Rødøy menighet hadde dårlig råd som kun gav oss en pocketutgave...... I det minste burde det hatt stive permer :))

Men det som gjør meg ekstra godt å vite er at det ikke bare er jeg som har slitt det. Mamma hadde det i nattbordskuffen sin, og hun fortalte at hun pleide å lese i det nesten hver dag. Hun leste uten blyant, så jeg finner ingen spor etter hennes lesning, bortsett fra et par ark som er brettet. Det ene arket som er veldig brettet er i Åp.21, der det står om den nye himmel og den nye jord.....

Jeg kjenner på en takknemlighet her jeg sitter. En stor takknemlighet for at denne boka ble så viktig for meg i så ung alder. Takknemlighet fordi jeg fant LIVET mellom de to permene, enda jeg egentlig begynte å lese i den for å finne selvmotsigelser.

Og takknemlighet fordi den boka fortsatt betyr så uendelig mye for meg.