Skatten

Det er tider da vi tror at vi har livet under kontroll. Alt går vår vei, hverdagen flyter av gårde som et gjentagende, trygt refreng og vi tenker at dette er vårt liv, akkurat sånn vil vi ha det. Du verden så godt alt er når man har det sånn! Men sannheten er at ingen av oss har egentlig kontroll. Vi er prisgitt omstendighetene rundt oss og noen ganger møter livet oss hardt og brutalt som et godstog i fart eller en tornado som ingen kan stoppe. Plutselig blir det trygge refrenget byttet ut med en klagesang og vi kastes hit og dit av omstendigheter som vi slett ikke rår over. Så tenker man kanskje at "dette er fryktelig urettferdig," "hvordan kunne dette ramme meg" eller "hva har jeg gjort for å fortjene dette...." I bunn og grunn er man helt hjelpesløs overfor sånne tanker, de er bare et symptom på fortvilelsen i vår egen sjel når vi går gjennom tøffe tider i livet. Vi vil ha en forklaring, legge skylden et sted fordi vi tror at da blir alt lettere.

Jeg har selv hatt møter med både godstog og tornadoer og befinner meg i høyeste grad fortsatt i kjølevannet av det. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvordan det er, men det er helt hensiktsløst. Det som er mye bedre å nevne er skatten jeg fant underveis. I bibelen står det at Gud vil gi oss skatter som er skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder. Vi må lete litt for å finne dem, men det er så absolutt verdt det. Skatten jeg fant heter GLEDE OG TAKKNEMLIGHET. For en kraft det er i denne skatten! Den lyser sterkere enn gull og edelstener og bringer fred i hjertets innerste rom. Og det er ikke hvilken som helst glede jeg snakker om, nei, det er "gleden i Herren". Vi blir oppfordret til å ALLTID glede oss i Herren, og har fått løfte om at nettopp det skal være vår styrke. Derfor starter jeg dagene mine med å vise glede og takknemlighet til min Herre for alt det som er godt i livet. Jeg ramser opp innfor Hans ansikt fra det minste til det største jeg kan tenke på og ikke rent sjeldent ender det med at tårene renner av takknemlighet. Endrer det situasjonen? Nei, egentlig ikke, men det endrer i stor grad hvordan jeg håndterer situasjonen og nettopp derfor er det sånn kraft i det.

Livet er ikke for sveklinger og vi har ikke annet valg enn å ta imot det, på godt og vondt. Veldig ofte hører jeg folk som har vært gjennom tøffe tider si at de ikke ville vært det foruten. Det forteller meg at mennesket modnes gjennom det vi møter på vår vei og jeg tror ikke noen av oss har godt av BARE solskinnsdager. 

Gud velsigne deg!

Bibbiklem

Det som treffer hjertet

Ett og et halvt år har gått siden sist jeg postet et innlegg! Blogging er jo ikke så populært lenger og ved et eller annet punkt mistet jeg vel gnisten. Men det som skjer nå er at det begynner å rykke litt i fingrene igjen. Har lest gjennom noen av innleggene mine og begynte å kjenne på den gleden jeg hadde over å skrive. Dermed ble det til at jeg gjorde en liten oppfriskning av designet, byttet ut bilder og tekst så det passer til nåtiden og så får vi se om jeg fortsatt synes at dette er gøy å holde på med.

Vel, dette var en slags innledning, unnskyldning eller oppklaring, så nå går jeg i gang med det jeg egentlig hadde lyst å skrive i dag.

Ord er en fantastisk ting. Jeg fascineres veldig når ord brukes på en bestemt måte. Jeg har hørt at noen mennesker ser farger når de hører musikk. Det kalles synestesi og er helt reelt. Selv ser jeg absolutt ikke farger når jeg hører ord, men det berører noen strenger langt inni meg når noen bruker poetiske vendinger i språket sitt. Når jeg attpåtil får ei andaktsbok som er gjennomsyret av sånt språk er det en sann lykke for meg. 

Fikk ei sånn andaktsbok av svigerinna mi for noen dager siden. Den heter "Morgenstund har gull i munn" og er skrevet av Charles Spurgeon (1834-1892), med andre ord en gammel bok som har kommet i ny språkdrakt. Allerede i forordet skjønte jeg at dette var boka for meg, da det kom et uttrykk som dette: "Morgenen er dagens port - og bør voktes med bønn. Det er den første knuten på tråden som dagens gjerninger skal henges på, og den bør bindes med gudsfrykt og stillhet". Jeg synes det er SÅ vakkert og det berører sjelen min. I dag rant tårene over et enkelt uttrykk: "Åndelig lys har mange stråler og ulike farger....." Jeg ser et så mye større bilde når jeg hører det uttrykt på denne måten, det er som om noen snakker et språk som mitt indre menneske forstår.

Jeg er jo SÅ frista til å lese gjennom hele andaktsboka på én gang, men det skal jeg ikke. Etter jul er jeg nå tilbake til min daglige rutine med å stå opp tidlig, lage meg en kopp kaffe og krype under dyna igjen med kaffekoppen, bibel og andaksbok, og så blir jeg der til jeg kjenner at jeg er klar til å møte dagen. Med andre ord: jeg vokter dagens port med bønn og binder den første knuten på tråden med gudsfrykt og stillhet.

Godt nytt år!

Bibbiklem

Ornitolog og fuglefotograf?

Innimellom får jeg spørsmål om det og jeg kan jo ikke annet enn å smile. Det er to titler jeg hadde båret med stolthet hvis jeg hadde dem, men jeg kan ikke påberope meg annet enn å være en hobbyfotograf som kanskje er litt over gjennomsnittet interessert i fugler. Synes det er litt morsomt når mennesker som ikke kjenner meg særlig godt kommer med spørsmålet og det sier kanskje litt om hvilke sider av meg selv jeg viser fram utad. Fuglefotograf kan jeg skjønne, men ornitolog......hvor kommer det fra, liksom?

Vel, denne helga har vært helt super fordi fugleplassen har bugnet av fugler. Har hatt besøk av bokfink, dompap, kjøttmeis, gulspurv, kjernebiter, spettmeis, flaggspett, nøtteskrike, spurvehauk, svarttrost og pilfink. Og sikkert flere også. Pilfinken har brukt helga til å produsere neste kull så det har vært mye kjærlighet i lufta. 

Jeg satte ut et fuglebad i går og våknet i dag til at fru svarttrost tok seg et forfriskende morgenbad. Så koselig å se på.

Jeg går med en liten plan om å gjøre fugleplassen litt mer fotovennlig. Jeg trenger å komme tett på og ønsker meg et permanent fotoskjul som må plasseres på akkurat rette sted og som er litt mer brukervennlig enn det kamuflasjeteltet jeg har nå. Mye av inspirasjonen forsvinner når jeg må ut og sette opp teltet før jeg kan gå i gang, og dessuten ser jo fuglene det og plutselig er de borte vekk. Å finne gode løsninger tar tid og krever utprøvning. Har latt meg inspirere skikkelig av Fotobonden og enkelte andre entusiaster, men jeg er bare på planleggingsstadiet enda og blir kjempeglad for innspill og gode råd.

Det gir meg så mye å følge med på fuglene. De er noen artige skapninger, og jeg ble veldig imponert her om dagen da jeg skjønte at dompapen prøvde å gjøre meg oppmerksom på at det var tomt for mat. Dompapen er alltid reservert og holder en viss avstand, så når den kommer og setter seg i vinduskarmen skjønner jeg at den vil noe. En kjøttmeis som prøvde på det samme en annen morgen endte med å komme inn på soverommet. 

Ja, sånn går dagene for fugledama på Rokkeveien. Det er fint å ha en hobby og dessuten sies det at 20 minutter med fuglesang om dagen motvirker stress, angst og depresjon. Gud visste hva han gjorde da han skapte fuglene 😉

Bibbiklem

Romjul

Godfølelsen når jeg våkner en lørdag morgen og oppdager at jeg har sovet to timer lenger enn jeg pleier :) Koselig frokost med gemalen, lukten av Starbucks Holliday Blend som sprer seg i huset og et par små sjokolader (eller fler) til kaffen. Ute er det hvitt, inne er det varmt og godt. Skikkelig romjulsfølelse.

Det nærmer seg slutten på en koselig julehøytid, men jeg suger til meg det jeg kan av disse gode dagene. Jeg har jobbet noen dager i romjula og pratet med flere som mistet en nær og kjær rett før jul og som ikke synes det er greit å feire jul i det hele tatt i år. Som har vonde dager i stedet for gode. Jo mer jeg hører av sånt, jo mer viktig blir det for meg å ta vare på dagen i dag og sette pris på livet mitt slik det er. Være takknemlig for de små og nære ting. Det er så mye å være takknemlig for og man kan ikke undergrave sitt eget liv med å syte og klage.

Jeg hørte en gang en historie om en psykolog som hadde en pasient som var veldig deprimert. Han gav pasienten sin en hjemmelekse som vedkommende skulle gjøre hver dag i én uke. Han skulle dra til byen og finne ett menneske hver dag som han skulle gjøre noe godt for. Når uka var over kom pasienten tilbake til psykologen og kunne fortelle at det var den beste uka han hadde hatt på lenge, dette skulle han fortsette med! Hans medisin ble å gjøre andre glad. I bibelen står det at den som kvikker opp andre blir oppkvikket selv og det er virkelig sant. Når vi retter oppmerksomheten mot oss selv vil vi ofte se at vi ikke strekker til, vi er mislykket, ser ikke bra nok ut, skulle vært sånn eller sånn. Men når vi retter vår oppmerksomhet mot andre mennesker eller positive ting rundt oss vil følelsene våre også endre seg. Sånn er det bare. For å ha det bra er det så viktig å ha riktig fokus.

Nå skal jeg selv rette fokuset mot klesvask og husarbeid. Vil ikke påstå at DET gir så mye godfølelse akkurat, men den kommer når jobben er gjort :)

Bibbiklem

Deilige adventstid

 

Det er noe med å ha en rolig morgen innimellom. Tusle rundt i koseklær, ha god tid til morgenkaffen og være til stede i eget selskap. 

Hadde planlagt en sånn start på dagen i går, men det skar seg loddrett. I stedet ble det en dobbel cappuccino og en bolle på Deli de Luca mens jeg var i farta. Forøvrig gratis begge deler siden det var siste stempelet på kaffekortet mitt 😊  Dama i kassa påpekte at det nok ville lønne seg for meg å kjøpe en kaffeavtale der i stedet for stempelkort og det har hun nok rett i. Det hender jeg er innom, liksom.....

Men tilbake til i dag, 2. søndag i advent, den beste tiden på hele vinteren. Det er vel en kjent sak at jeg elsker advent og jul, og jeg er så FOR å markere det og gjøre noe ut av det. Synes det er litt pes å pynte huset til jul, men når jeg først har gjort det går jeg med en godfølelse hele adventstiden. 

I år er englekoret mitt ekskludert fra julefeiringa. De ligger fortsatt nedpakket i en plastkasse på loftet, og der blir de liggende. Ble rett og slett litt lei dem. Men julekrybba, som vitner om hvorfor vi feirer jul, har sin faste plass på pianoet i stua. Gemalen kommenterte tørt da jeg begynte å finne fram julepynten, om han kom til å finne pianoet sitt i år.... Og det gjør han, siden englekoret er utestengt.. hehe.

I dag har jeg planer om å lage sylteflesk som skal stå og godgjøre seg et par dager i lake. Det hører julen til. Og så blir det en stor porsjon kjøttkaker som skal fryses ned til senere bruk. Er bare å brette opp armene når den rolige morgenstunden min er over.

Jeg har lest juleevangeliet de siste dagene og det som slår meg aller mest er det som englene sier når de ærer Gud etter å ha gitt budskapet til gjeterne: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, BLANT MENNESKER SOM HAR GUDS VELBEHAG" 

Gud har behag i oss mennesker, så gå ikke rundt og tro at Han er sinna på deg, at du ikke er bra nok for Ham eller at alle andre har en høyere rang hos Ham enn du har. Gud ser på deg med velbehag.

Ha en riktig fin adventssøndag.

Bibbiklem

Endelig desember

I dag hadde jeg en så fantastisk start på dagen. Det var ikke noe spesielt, bare jeg som sugde inn inntrykket av at det er 1. desember og at huset er gjort klart til en koselig adventstid.

Jeg har ferie denne uka og har gått her hjemme og ryddet og vasket. Litt pes, egentlig, men så deilig når det er gjort. Nå lukter det rent overalt og alle juletingene er på plass. Da jeg kom ut i stua i dag kjente jeg lukten av nyutsprunget svibel og granbar. Mamma hadde alltid svibel til jul og den lukta må jeg ha i huset. Den får fram gode minner.  Fant også fram den lille boksen med kongerøkelse som jeg bare "må ha" i desember. Det er de små tingene, ikke sant?

Men det aller beste med å våkne første desember er å vite at juniors adventskalender er i gang! Jeg har gledet meg et helt år og håpet at han ville lage julekalender i år også. Og det gjør han! Den er spekket av musikalitet og humor, og uventede vendinger. Deler første luke med dere: 

Hvis du ønsker å få med resten av kalenderen finner du den her:  https://www.youtube.com/@johannesgroth2427

Nå skal jeg lage meg en kopp kaffe og ha en liten lesestund før jeg går i gang med litt småpusling i huset. Koser meg med å ha tid hjemme og koble litt av. Vi ses 😊

Bibbiklem

Kjemisk renset for religiøst innhold

Joda, jeg klarer det, skjønner du, - å skrive et innlegg uten religiøst innhold. Og her kommer det.

I helga er det Markens Grøde i Rakkestad. Jeg elsker Markens Grøde. Det er en slags landbruksmesse med boder, aktiviteter og god mat, og det er kjempekoselig å gå der og titte. Dessverre for meg har jeg vakt denne helgen så jeg går glipp av det, men gemalen har vært et par turer. I går kom han hjem med noen brosjyrer som ble liggende på kjøkkenbordet og under frokosten i dag begynte jeg å se på dem. Det skulle jeg aldri ha gjort! 

Ser dere den fantastiske ovnen på bildet her? Diskusjonen gikk fram og tilbake. Hvor skulle vi hatt den? Vi har jo ikke plass noe sted. Kanskje lagd en skikkelig uteplass? Nei, for fin for en uteplass...

HJELP! Jeg trenger nytt hus. Et STORT hus med STORT kjøkken OG uteplass (beklager alle store bokstaver men de er helt nødvendig akkurat nå). Flere og større soverom står også på ønskelista, sånn at familien har litt større område å boltre seg på når de kommer på besøk.

Jeg har alltid drømt om et stort kjøkken. Kjøkkenet er husets hjerte, rommet som glede og tilfredshet springer ut fra. Der skjer det fantastiske ting når gode råvarer møter diverse krydder i grytene (og noen ganger skjer det motsatte, men da har man søppeldunker). I et stort kjøkken har man også plass til et stort bord med plass til mange, og man kan mingle mens man lager mat. JEG ØNSKER MEG ET STORT HUS MED ET STORT KJØKKEN MED AKKURAT DENNE OVNEN! Ikke kravstor i det hele tatt 😅  

Ok, jeg vet at det ikke faller i hodet på meg. Skal det bli noe må vi ta affære og finne akkurat det huset. Men det har jeg faktisk ikke ork til. Gå på husjakt, ta opp mer lån, du vet hva du har og ikke hva du får osv. Nei, skal jeg noen sinne få et sånt hus må det faktisk "falle i hodet "på meg. 

Sånn! Nå har jeg fått det ut. Nå skal jeg ta meg en liten runde og se på hvor fint jeg egentlig har det. Tenke på hvor godt jeg trives her, nærheten til skogen, alle minnene knyttet til nettopp dette stedet og si til meg selv at jeg skal være takknemlig for det jeg har. For det er jeg faktisk. Men en gang i blant....ja...du vet...!

Bibbiklem

Kristendom uten Gud

Det høres ut som en selvmotsigelse, - og det burde det være, men dessverre er realiteten en helt annen. Kristendom har mer og mer blitt en religiøs kultur og personlig har jeg store problemer med å skjønne at folk gidder. Hvorfor ha en kulturell kristendom når man kan ha et levende fellesskap med en levende Gud?

Jeg har sittet i gudstjenester og hørt at i dåpen blir du et Guds barn. Det er ikke sant! Jesus sa at barna hører Guds rike til og det står ingen ting om at de må døpes for å få del i Guds rike. Derimot står det at alle som tok imot Ham gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn. Vi kommer alle til et punkt i livet der vi må velge selv og det er vårt valg om å ta imot som avgjør om vi er Guds barn eller ikke.

Da jeg ble kristen som 15-åring var det ikke en kulturell kristendom som tiltrakk meg. Heller ikke bud og regler (selvfølgelig). Dere som kjente meg den gangen vet at jeg ikke hadde orket ting som "du skal ikke, du må ikke, du kan ikke". Det var en tid i mitt liv da jeg var i opposisjon til det meste og det jeg ønsket og lengtet etter mest av alt var å få oppleve FELLESSKAP med Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Da jeg inviterte Ham inn i livet skjedde det en revolusjon på innsiden, og det skjedde over natten. Ingen av mine venner hadde ventet det eller regnet med det. I stedet fikk jeg høre at jeg var den siste de trodde skulle bli frelst. De så ikke prosessen jeg hadde gått igjennom på innsiden, at det var et savn inni meg som gav seg utslag i et litt utagerende liv.

Den natten fikk jeg virkelig et helt nytt liv. Jeg ble ikke perfekt og feilfri, som mange sier at vi kristne tror om oss selv at vi er. At vi er bedre enn alle andre. Har aldri tenkt om meg selv at jeg er bedre enn andre,   - for meg er det en absurd tanke. Jeg hadde mange knall og fall den første tiden. Av hele mitt hjerte ønsket jeg å leve etter Guds Ord, men jeg var vant til å ikke gjøre det så det krevdes en omstilling. Jeg gjorde en del stygge og synlige ting de første årene, ting som ikke samstemmer med det å være kristen. Men Gud slo ikke hånda av meg av den grunn. Midt i det hele fortsatte jeg å ha fellesskap med Ham, be til Ham og tilbe Ham. Mennesker kan tenke sitt og jeg tror nok det var noen som tenkte sitt om meg den tiden, sikkert også noen som ble skuffet over meg. Men det viktigste er at man reiser seg igjen når man har falt, rister av seg følelsen av nederlag og går videre. Jeg har fått gå tilbake og be mennesker om tilgivelse for ting jeg har gjort, og det er godt når noen sier: "Det er i orden, jeg tilgir deg".

Nettopp den tanken at kristne liksom skal være bedre enn andre hindret mamma i å kalle seg kristen. Hun hadde fellesskap med Gud, ba til Ham og leste bibelen, men hun følte seg aldri bra nok til å bære kristennavnet. De aller fleste så nok ikke på henne som kristen, men vi hadde flere samtaler om temaet og til slutt skjønte hun at det ikke er menneskers standard og krav som gjelder, men Guds standard. Pappa var også innom temaet da han lå på det siste. Jeg blir så sint når jeg tenker på at noen kristne stiller seg i porten og stenger for andre ved å fortelle at de ikke er bra nok. Egentlig er ingen av oss bra nok for Guds rike, - derfor kom Jesus og for Ham er vi alle bra nok. Men vi må åpne hjertet vårt for Ham.

En kulturell kristendom er når du går i kirka, hører taler, går til nattverd, men du dropper å ha fellesskap med Ham som kristendommen faktisk handler om. Du henger bare med i det ytre og har ikke invitert Jesus inn i livet ditt. Hvis du ønsker å ha det slik er du selvfølgelig fri til det, men du går virkelig glipp av det beste. Just saying!

Dette var tanker som ramlet ned i hodet mitt mens jeg satt og drakk morrakaffen min i dag. Jeg liker å skrive, så da ble det et nytt blogginnlegg 😊

Fortsatt god helg!

Bibbiklem

Morgenfugl

Morgenfugl? Jeg? Ja så til de grader! Våknet kvart på seks i dag og ble så glad for at jeg våknet så tidlig så jeg kan få mye ut av dagen. Dessuten drømte jeg så mye rart at det var en sann befrielse å komme tilbake til virkeligheten.

Hoppa inn i lette sommerklær og gikk ut og vannet blomster. Så stille og deilig rundt meg. Litt for stille kanskje? Hvorfor var fuglesangen så langt borte? Selvfølgelig fordi fugleplassen var tom for mat! Vet dere forresten at det er nesten umulig å få tak i fuglemat på sommeren? Felleskjøpet er min eneste og trofaste leverandør på denne tiden. Jeg mater fuglene hele året og har gleden av å følge med på det ene kullet etter det andre.

Matkassene og stabburet ble fylt til randen og plutselig var fuglesangen normal igjen. Jeg elsker det. Og jammen dukket herr og fru Dompap opp ganske kjapt. Har to par som er her hele året og hannene lyser opp på fugleplassen med sin flotte rødfarge.

Jeg har sånn arbeidslyst på morgenen. Er egentlig veldig klar for å finne fram kantklipperen, men det aner meg at jeg blir rimelig upopulær i nabolaget hvis jeg begynner å slå gresset kl halv sju på lørdags morran! Dropper støvsugeren også, så gemalen kan få litt ro. Og det er slett ikke så verst med en kaffekopp og en rolig start på dagen heller. Sola varmer godt allerede og jeg kan jo gå her og pusle med småting til normale folk begynner å våkne til live.

I dag er det meldt fint sommervær stort sett over hele landet. Nyt det, folkens. Vi trenger det!

Bibbiklem

Før dagen starter

De første tidlige timene på dagen, de stille morgentimene før dagen våkner til liv, - de er Guds gave til meg. Særlig på sommeren. Stå opp, åpne verandadøra, kjenne den friske morgenduften, sette på kaffen, ta på seg noen lette klær og koste på seg en tannpuss. Så er det å finne fram bibelen, skjenke seg en kopp rykende varm kaffe og sette seg i solveggen og starte dagen med både åndelig og sjelelig påfyll. Den åndelige biten kommer fra bibelen og min daglige morraprat med Gud. Påfyll til sjelen kommer når jeg lukker øynene og lytter til fuglenes fantastiske morgenkor, hører løvet som rasler i vinden eller ser en rådyrmamma på tur med ungen sin. Begge deler er for meg som å sette seg ved en frisk kilde og drikke til jeg er i balanse.

Det var en som sa til meg i går at han ut fra det jeg deler på Facebook skjønner at jeg er flink til å kose meg. Ja, jeg er det, og livet har lært meg at det er helt nødvendig. Jeg har en hektisk hverdag og i jobben min møter jeg hele tiden mennesker som er i dyp sorg. Uten balanse i eget liv ville det vært vanskelig.

Jeg er veldig opptatt av å feire livet og markere det som er positivt, og jeg er flink til å stoppe opp. Det handler om de små øyeblikkene. Ta kaffepausen ute på kjellerlemmen i stedet for foran pc´en, stoppe 2-3 minutter i veikanten når jeg ser et vakkert landskap, ta inn over meg roen som er i en kirke når jeg kommer dit for å ha en begravelse osv osv. Livet er så mye mer enn å stresse fra den ene oppgaven til den andre og vi går glipp av så mye når vi lever sånn.

Men det som VIRKELIG er viktig i livet er de menneskene vi møter på vår vandring. At vi SER dem og at de føler seg SETT av oss.

"For Gud er alle mennesker like viktige" var det en kar som sa til meg her om dagen. Han var en som påberopte seg å ikke ha noe forhold til Gud, men den setningen lå igjen etter ham som en sannhet og en påminnelse.

God søndag!

Bibbiklem