Jeg står opp og går ut og henter ved fra pappas vedlager. God, tørr bjørkeved som har vært lagret lenge. Det går lett å få fyr i den gamle vedovnen, og snart varmer den stua og gir meg gode knitrelyder på kjøpet.
Ute tiltar vinden i styrke og regnet fosser ned. Jeg lager meg havregrøt og tenker at akkurat nå er det bare deilig at det er en gammeldags ovn og ikke induksjonstopp. Kaffelars overtar plassen på ovnen når grøten er ferdig og det er en behagelig ro i det å lytte til kaffekjelen mens jeg spiser frokosten min. Jeg velger meg en kopp fra det gamle kaffeserviset. Her smaker kaffen best i tynne kopper.
Det er godt å være her igjen. Godt å sove i sengetøy som bringer fram gode ferieminner, og spise av tallerkener med merker etter mange års bruk. De slitte tallerknene vitner om mange fine stunder rundt spisebordet og om en mor som satte sin ære i å alltid servere god mat i store porsjoner.
Jeg trenger å komme hit iblant og hente fram minner fra røttene mine. Ta meg tid til å kjenne på savnet etter mamma og ikke minst tid til å besøke pappa. Det første døgnet her er alltid fylt med sterke følelser som det er godt å stoppe opp og kjenne på. Godt og vondt, vondt og godt, om hverandre.
Her, på øya "mi" på Helgeland, når jeg igjen meg selv. Mye fordi jeg tar fri fra alt annet noen dager, men også fordi det er her jeg har røttene mine. Det var her jeg lekte i skogen i timesvis som barn, det var her jeg lærte å sykle og ro, gikk på skolen, fikk mitt første kyss, hadde mine barndomsvenner. Her bodde jeg de første 16 årene av livet mitt og de årene slipper aldri taket i meg. Heldigvis.
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar