I dag har vi vært på Rødøya og besøkt pappa. For å komme dit må vi ta båt, og jeg innser at jeg har glemt hvor lunefullt været kan være her ute i havgapet. Etter å ha reist ca 120 mil med henholdsvis tog, buss og båt for å få hilse på ham, hang turen til Rødøya i en tynn tråd i dag. Med varsel om storm og mulig innstillinger av båter var det en reell mulighet for at det ikke ville la seg gjøre å få besøke ham. Det hadde jo vært utrolig kjedelig!
Heldigvis gikk båten og vi kom oss dit. Men så tiltok vinden i styrke igjen og det ble snakk om at vi kanskje ikke kom oss tilbake igjen..... Egentlig litt nervepirrende hele greiene for vi hadde jo ikke akkurat planlagt noen overnatting på Rødøya. Men det ordnet seg. Vi kom oss hjem.
Hele denne lange turen og så fikk jeg tre timer på Rødøya sammen med faren min! Jeg skal aldri klage på offentlige transportmidler sørpå igjen!! Og jeg beundrer dere, kjære rødøyværinger, for deres tålmodighet. Sørpå har vi en tendens til å klage på så mye, -vi har litt å lære av dere.
Nå er denne dagen også i ferd med å renne ut. Jeg koser meg med en god kopp te mens jeg lar dagens hendelser flyte ut til deg gjennom tastene på Mac´en. Maria sitter ved siden av meg og prøver å fordype seg i norskstudiene. Jeg titter ut av vinduet og ser ikke annet enn en svart nordnorsk høstkveld. En stor kontrast til sommerkveldene her nord. Nå har jeg bare ett ønske igjen som jeg gjerne skulle fått oppfylt mens jeg er her og det er at kveldshimmelen skal forvandles til et dansegulv for nordlyset. Ååå som jeg savner å se nordlyset.! Forholdene ligger overhodet ikke tilrette for det, overskyet som det er, men det er da lov for en utflytta helgelending å ha sine ønsker, er det ikke?
I morgen er siste dagen vår her og den har jeg tenkt å bruke godt. Nå roper senga på meg og skal jeg komme meg opp i morra tidlig får jeg nok se å reagere på det ropet.
Takk for en fin dag!
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar