Et sukk av takknemlighet

I dag var det usigelig deilig å komme hjem fra jobb, slenge seg ned i stolen ute blant alt ugresset og spise lunken wienerpølse og loff til middag. Det var så deilig å bare sitte der og kjenne varme solstråler, lese gamle blader og la alt rundt meg seile sin egen sjø.
Noen ganger blir jeg så opphengt i at ikke alt er på stell. At jeg ikke har rukket å luke eller få uteplassen til å se ut som en vakker sommerstue. At kurven med stryketøy knapt er synlig lenger, at jeg har to blomsterpotter som fortsatt ikke er fylt med sommerblomster og at resten av stenene på gårdsplassen skulle hatt en omgang med høytrykkspyleren.

Men ikke i dag. Nei, i dag var jeg bare veldig takknemlig for at jeg har et fredelig hjem å trekke meg tilbake til. Et sted som gir pusterom og oppdrift. Jeg kan sitte og kjenne den nydelige lukten fra de forvokste jasminbuskene, høre vinden suse i tretoppene og bare puste dypt.

Fytte grisen så heldig jeg er!

Bibbiklem