søndag 16. august 2015

Min kjære svigersønn

Jeg har en favorittsvigersønn. Man skal vel egentilig ikke favorisere noen av svigersønnene sine, men jeg har bare én, så da kan jeg vel trygt si at han er min favoritt.
Egentlig er han en ganske beskjeden kar. Eller....han har vært en ganske beskjeden kar. Ikke så veldig  nå lenger. Du skjønner, her for en tid siden lurte han på hvorfor jeg aldri skrev om han på bloggen :-) Slike innspill forbigåes jo selvfølgelig ikke i stillhet, -og det vet han. Jeg hadde egentlig tenkt å gi ham dette på bursdagen hans for noen dager siden, men så rakk jeg det ikke.


Men her er jeg, en søndag formiddag, og skriver om svigersønnen min.
Er mye annet jeg kunne brukt denne formiddagen til. Jeg kunne ha vasket gulv, vært ute og fotografert, forberedt søndagsmiddagen osv osv. Men så prioriterer jeg altså at min svigersønn skal få en dag i spotlighten i stedet. Det er vel kjærlighet?

Han er en kjekk kar, Håvard. Da jeg først traff han må jeg imidlertid innrømme at jeg var litt betenkt. Dattera mi var jo helt himmelfallen etter å ha blitt sammen med denne gutten som var "the dream of her life". Etter en uke var hun overbevist om at dette var han hun skulle gifte seg med. Ingen tvil der i gården. Og jeg tenkte HJELP! I mine øyne var hun langtfra tørr nok bak ørene, og han var faktisk et år yngre.

Vi skulle få treffe ham. De skulle være med oss til Oslo på et møte, og vi plukket dem opp på Grålum. Enhver mor tar i bruk sitt mest granskende blikk og prøver å oppfange alt som ikke er åpenbart og synlig når hun skal møte sin datters kjæreste for første gang. Hun lytter til ordene som blir sagt og prøver å gjøre seg opp et inntrykk. Her var det imidlertid et stort problem: det var ingen ord å lytte til. Gutten satte seg inn i baksetet og sov mesteparten av veien inn til Oslo. Og på nytt tenkte jeg HJELP!

Og så ung som han var! Bare en guttunge! Ja, jeg innrømmer det, jeg var litt skeptisk.

Men Håvard har gjort all min skepsis til skamme. Han er et strålende eksempel på at et førsteinntrykk kan være riv ruskende galt. På disse årene har han vokst fra å være en stille og beskjeden guttunge til å bli en ansvarsfull ektemann og far, og en humoristisk og herlig svigersønn.  Og godt er det også, med tanke på hvilken familie han har kommet inn i, at han har musikalsk sans. De er et bra team, min datter og han. Han har lært seg at for å få sagt noe i vår familie må han trekke pusten og heve røsten, og fortsette å prate helt til han har fått sagt det han har på hjertet :-) En viktig lærdom...hehehe!

Håvard, du er min favoritt. Og jeg er så innmari glad og takknemlig for at det var akkurat du som ble min svigersønn!

Klissete? Jaja, det får stå til!


3 kommentarer:

  1. Litt artig at en svigersønn leser svigermors blogg og synes at hun burde skrive litt om han... ;-)

    Og så skriver du så festlig om første møtet, forventninger og skepsis. Også var han et år yngre enn datteren...., ville han være i stand til å forsørge henne, mon tro? Festlig lesing! :-)

    PS. Jeg er to år yngre enn kona, kanskje jeg skulle spørre svigermor på over 90 om det har vært en bekymring hos henne noen gang? ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, den bekymringen håper jeg da i tilfelle har avtatt med årene. Men det kan jo hende at det kan bli en morsom historie eller to ut av det, som du ikke visste om. Synes du skal spørre henne, jeg :) Alder har ellers ingen stor betydning. Ikke nå lenger :)

      Slett
  2. Nei, svigermor kan ikke huske at hun reagerte på alder eller noe annet, det var nok viktigere at jeg hadde utdannelse og god jobb (mine ord). Men den gangen jeg dukket opp hadde hun allerede en "favorittsvigersønn" fra før, den situasjonen var jeg litt oppmerksom på, men hun gjorde aldri noe forskjell. Jeg har opp i gjennom hørt mange svigermorhistorier og svigermorvitser. Etter over 30 år med samme svigermor kan jeg ikke si annet enn at jeg har hatt en klok og god svigermor som jeg har blitt veldig glad i, og det er jeg overbevist om at du også er for din svigersønn! :-)

    SvarSlett