tirsdag 2. desember 2014

Takkemåneden

Desember.
Bare ordet i seg selv bringer fram mange assosiasjoner. I alle fall hos meg. Og jeg har etterhvert lært meg å like denne måneden som før ikke var annet enn stress og mas. Jeg har lært meg å stoppe opp, roe ned, puste ut, -midt oppi alt. Har lært meg at støvfritt ikke er ensbetydende med lykke. Det er i alle fall en svært kortvarig lykke :-)

Jeg har et par "ritualer" som betyr mye for meg.
Det ene er når jeg tar fram julekrybba og danderer englekoret mitt oppå pianoet. Jeg gjør det med en sånn enorm takknemlighet i hjertet. Tenker på hva julen egentlig er. Går igjennom bibelhistorien i hodet mens jeg setter Maria, Josef og Jesus på plass i krybben. Tenker på englene som sang for hyrdene: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag".  Hva sang de egentlig? At menneskene har Guds velbehag? At Han ser på oss med velbehag? Tygg litt på det......




Det andre "ritualet" mitt er når jeg tar fram et spesielt hjerte jeg har. Jeg holder det i hendene mine, bøyer kne og takker Gud for løftet Han gav meg i forbindelse med det hjertet; i en situasjon som var veldig tøff, og for den fantastiske måten Han oppfylte det på i våre liv. Det er personlig og jeg vil ikke si hva det gjaldt, men det er et takkeemne jeg aldri kommer til å bli ferdig med, så lenge jeg lever.



Desember er takkemåneden med stor T for meg.

Og så tar jeg imot alt det andre som en stor bonus. Fellesskap, familie, julegløgg, god mat, kaker. Og gaver. Jeg ELSKER gaver. Det må ikke være noe stort og flott, bare det er pakket inn og skaper litt spenning. Jeg er jo der i livet at jeg ikke trenger noe lenger, men det er hyggelig med den lille oppmerksomheten. Kommer vel aldri dit at vi ikke trenger oppmerksomhet, gjør vi vel?

Hvordan er din desember, da? Jeg håper virkelig at du har det bra. At du klarer å finne roen midt i hverdagens mas og krav. At du klarer å sortere hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

En stille røst talte til hjertet mitt en gang og sa: "Birgit, det er menneskene som er viktige". Akkurat de ordene vil jeg gi videre til deg i dag.

DET ER MENNESKENE SOM ER VIKTIGE.

4 kommentarer:

  1. Kjære deg! Dette var både juleevangeliet og et sterkt personlig vitnesbyrd på en gang! Dette var helt nydelig å lese, tusen takk for at du delte dette!
    Gud velsigne deg!

    SvarSlett
  2. Så flott. Herlige ord.
    Takk. Skal tanke på det når jeg setter
    frem englene mine senere i kveld.
    Ja det er viktig å takke.
    Ha en velsignet god adventsuke :)

    SvarSlett