Den uka jeg svikta

Hjelp som tida går... Og jammen tror jeg dette har vært den mest avslappende desember noensinne. Ferdig med julegavekjøp allerede i starten på november, tidlig ute med å gjøre rent i kriker og kroker som ikke blir tatt så ofte ellers, julematen forlengst handlet inn. Og i tillegg har jeg ligget på sofaen flere dager sist uke. Når har jeg noensinne ligget på sofaen i desember...??? Vel, jeg pådro meg en kraftig og særdeles ubehagelig luftveisinfeksjon og gikk ned for telling noen dager. Hvem kan vel stå i butikk og selge lamper når man høres ut som en hvesende øgle bare man åpner munnen :-)

Jeg er blant dem som misliker sykemeldinger meget sterkt. Dvs, jeg er glad for at de finnes, men skal omtrent være halvdød før jeg tyr til dem. Tenker litt sånn at klarer jeg å stå oppreist så kan jeg jobbe....hehe. Det jeg ofte ikke tenker på er at jeg faktisk kan bære smitte og gjøre livet ubehagelig både for kolleger og kunder. Det er egentlig veldig dårlig gjort! Så jeg begynner å bli voksen og innser at noen ganger er det best å holde seg hjemme.....selv om det er med dårlig samvittighet og man føler seg som en sviker.

Når det først er sånn må jeg innrømme at denne drøye uka jeg har vært hjemme har gjort usigelig godt. Det er en utfordring for ladyen å miste stemmen, men når sofatida var over og jeg kunne begynne å røre litt på meg igjen, så har jeg virkelig kost meg. Har jo hatt all verdens tid til rådighet og har stått ved kjøkkenbenken, vært god gammeldags husmor og bakt masse gode saker. Kan ikke huske en eneste desember de ti siste årene jeg har hatt tid eller overskudd til det.

Det er utrolig mye man kan få gjort selv om stemmen er borte. I dag har eikebordene og stolene fått en kjærkommen oljebehandling og akkurat nå er jeg klar til å gyve løs på furuspisebordet og gi det en skikkelig runde med grønnsåpe. Og så skal salongbordet vokses... Høres det hesblesende ut? Vel, det er ikke det. Jeg koser meg, for jeg har ikke noe tidspress.

Jeg har til og med tid til å logge meg på bloggen og gi litt livstegn fra meg, noe som også er veldig trivelig. Går og brygger på et par blogginnlegg, så følg med. Har litt mimring på gang, som sikkert kan være litt trivelig for "den indre kjerne", dvs familie og venner. Har også noe litt mer seriøst inni hodet mitt som presser på og vil ut, men vi får se.....