Ikke kreve, men gi

Kaffekjelen lager godlyder bortpå komfyren og Åge Aleksandersens hese stemme lyder i det fjerne fra en halvveis nedskrudd radio. Utenom det er det stille og rolig i huset. En lat start på en ny dag, noe jeg anser som en deilig start :)

Jeg har alltid mine tider da jeg går og tenker på saker og ting, og mens jeg satte på kaffekjelen i dag gikk jeg og tenkte på hvor deilig det er å slippe å ha noe krav hengende over seg. Krav er noe av det mest drepende som finnes, synes jeg. Det stjeler krefter og inspirasjon.

Jeg er så heldig at jeg er i en arbeidssituasjon der jeg overhodet ikke opplever krav på jobben. Ingen går og maser eller påpeker ting hele tiden. Jeg vet hva som forventes av meg, og jeg gjør mitt beste for å gjøre det som skal gjøres. Og siden jeg ikke opplever krav er det ekstra moro å gjøre mer enn det som forventes. Da blir jeg glad selv, og arbeidsmiljøet blir bra. Og når i tillegg alle gjør det på den måten er det nødt til å bli en trivelig arbeidsplass :)

Jeg har møtt på noen mennesker opp gjennom årene som har prøvd å gjøre krav på meg. Kreve mitt vennskap, min oppmerksomhet, min tilstedeværelse i deres liv. Det fungerer bare ikke. Selv om jeg ofte har prøvd å gi dem både vennskap og oppmerksomhet så blir grunnlaget helt feil, og i lengden blir det bare at det tappes krefter.

Nei, krav fører ikke noe positivt med seg. Vil man ha venner er det bedre å være på giverfronten. Og det fungerer best på alle områder. Hvis man lærer seg å være oppmuntrende overfor andre i stedet for å forvente at andre skal være det overfor oss, får man et mye bedre liv.

Nå skal jeg vaske do. Og det har også med å være på giverfronten å gjøre...hehe :)

Ha en lykkelig dag, dere!