Ladyen våkner til liv igjen

Nå kan vi nok si at høsten har kommet for fullt til Østfold, men du store min for en fantastisk sensommer vi har hatt. Jeg har ikke ord.

Selv blir jeg mindre og mindre glad i kulde og vinter, og kunne nok absolutt gjort som trekkfuglene, hvis jeg hadde hatt anledning til det. Ymtet frampå til gemalen om en ledig stilling i sjømannskirken på Kypros som jeg mente hadde passet ypperlig til oss, men han var ikke helt med på det, gett. Det er jammen godt at HAN har beina på jorda, for hadde det vært opp til mine impulsive innfall hadde vi nok bodd og jobbet både her og der :)
Men innerst inne vet jeg at jeg hadde ikke orket å være borte fra barn og barnebarn for lenge av gangen. Hjemlengselen hadde nok gjort seg gjeldende ganske fort. Kanskje jeg til og med hadde savnet den kalde norske vinteren :-)

Noen legger bare fra seg en fjær og flyr avgårde..... :)

Hei forresten :) Er visst en stund siden sist jeg skrev nå. Har begynt på mange innlegg, men har kjent at det ville bare blitt ord som jeg skrev for å skrive. Og da gidder jeg ikke. Lysten og motivasjonen til å skrive har vært veldig fraværende i lengre tid, men de siste dagene har jeg kjent at noe har begynt å våkne på innsiden igjen. Hurra! Har nok vært mye annet som har tatt fokuset mitt en periode, men nå begynner det å gå seg til. Jeg trives absolutt best når jeg kan boltre meg i ord. Har skjønt at det er en slags ventil for meg, og det er noe jeg har drevet med helt fra jeg lærte å skrive, på forskjellige måter.

Nå tittet jeg bare innom for å fortelle deg at jeg er på vei tilbake til mer regelmessig blogging igjen. Håper jo egentlig å høre at dere har savnet meg, da.......hehe.