Å være fornøyd med det ufullkomne

Hvis jeg skulle trekke fram én side ved meg selv som jeg synes er bra, så måtte det bli at jeg er veldig takknemlig. Jeg kan glede meg enormt mye over små ting i hverdagen, og synes generelt sett at jeg har det veldig bra.

Da vi kjøpte huset vårt for mange år siden eide vi ikke nåla i veggen. På overnaturlig vis fikk kjøpt huset, og jeg kunne ikke fatte at vi virkelig satt med eget hus. Vi hadde ingen seng, men sov på madrasser på gulvet. I det store og hele manglet vi det meste av det et hus bør fylles med, men vi var kjempeglade og takknemlige.

Andre mennesker, som ikke satt så trangt i det som oss, var snare til å fortelle oss hva vi burde gjøre med dette huset vårt. Det burde selvfølgelig pusses opp, og ut fra det bildet DE hadde i SITT hode om hvordan det skulle og burde være, la de i vei og kom med forslag.

Ingen av oss hadde bedt om råd eller veiledning om hva vi skulle gjøre med huset. Vi hadde ingen planer om å gjøre noe som helst med det, -var bare VELDIG glad for at vi hadde kommet i hus. Dette gjorde at vi fort fikk følelsen av at det ikke var bra nok, og det var faktisk veldig vondt, i en tid da vi selv syntes vi hadde kommet til himmelen. Eget hus og greier!

Historien har gjentatt seg opp gjennom årene. Mange ganger. Når vi har kjøpt eller fått noe nytt, er det alltid noe som skulle vært anderledes ved det. Det er aldri bra nok! Noen ganger lurer jeg på om folk har forferdelig vanskelig for å glede seg med andre, eller om deres verden må være så perfekt på alle (ytre) områder at man overhodet ikke klarer å leve med ufullkomne ting. 

Jeg lever godt med ufullkomne ting. Ja, jeg lever faktisk bedre med ufullkomne ting, for da slipper jeg å bruke penger jeg ikke har. Det betyr ikke at jeg ikke liker å ha det pent, -men jeg er takknemlig for det jeg har. Jeg synes selvfølgelig huset vårt ble finere når vi fikk nytt kjøkken, men jeg ble ikke noe lykkeligere av det. Det er ikke der lykken ligger. Men jeg kan fortsatt stå opp på natta og gå ut på kjøkkenet og bare stå og beundre det, og takke for at jeg har et fint kjøkken.

Skal jeg komme med en liten anmodning i dag så må det være denne: Gled deg med andre, når du ser at de er glade. Kanskje det de har fått ikke betyr så mye for deg. Kanskje du selv ikke hadde blitt noe glad for det i det hele tatt. Men nå er det ikke deg det gjelder, når er det de andre. Del gleden deres uten å fortelle dem hva du mener burde vært anderledes eller vært pusset opp eller rettet på. Kanskje de andre har en større evne til å glede seg over små ting enn deg. Kanskje de er mer takknemlige. Kanskje du til og med kan se litt inn i deg selv og sjekke om du har blitt overfladisk og veldig opptatt av ytre ting, og har mistet evnen til å glede deg over de små tingene.

Hvis det er tilfelle har du mistet en svært viktig egenskap!