Hva ER det egentlig med den der 70-tallsrocken?
Nå har jeg brukt noen dager på å lete i gamle låter fra langt tilbake, og det er bare noe helt spesielt med det musikalske uttrykket fra 70-tallet. Er det fordi jeg vokste opp og var tenåring da, eller er det musikken som er noe helt for seg selv?
Her har jeg kjørt Status Quo med Rockin all over the world og Whatever you want i en halvtime nå, og jeg bare merker hvordan musikken tar tak i hele meg. Det er trøkk, det er rått, det er LEVENDE!
Jeg tror vi har noe å lære fra den tiden. Alt var ikke så polert og pertentlig..... Jeg savner noen sånne skikkelig gla´ låter i dag. Kan godt hende de finnes, bare at jeg ikke har funnet fram til dem. Tips meg gjerne.
I kristen sammenheng også burde vi tenke på å få fram låter som setter menigheten i kok, så ingen klarer å sitte stille i benkraden. Vi trenger å berøres i sjelen også, ikke bare i ånden. Vi trenger å la både ånd, sjel og kropp gi seg hen til en ellevill lovprisning av vår Herre, slippe gleden ut så det synes, og juble av hjertets lyst. Det der tullet om å ha gleden på innsiden tror jeg ikke noe på. Glede skal uttrykkes, og klarer vi ikke å uttrykke den er det noe forknytt i oss.
Jeg blir skikkelig inspirert av å høre på disse fantastiske 70-tallslåtene. Masse elgitar, og trøkk i bass og trommer. Det er umulig å sitte stille :-)
Men nå må jeg rive meg løs og gå ut og plante litt blomster. Jeg tripper avgårde på lette ben etter denne herlige oppladinga.....
Bibbiklem
Nå har jeg brukt noen dager på å lete i gamle låter fra langt tilbake, og det er bare noe helt spesielt med det musikalske uttrykket fra 70-tallet. Er det fordi jeg vokste opp og var tenåring da, eller er det musikken som er noe helt for seg selv?
 |
| Bilde: http://www.last.fm |
Jeg tror vi har noe å lære fra den tiden. Alt var ikke så polert og pertentlig..... Jeg savner noen sånne skikkelig gla´ låter i dag. Kan godt hende de finnes, bare at jeg ikke har funnet fram til dem. Tips meg gjerne.
I kristen sammenheng også burde vi tenke på å få fram låter som setter menigheten i kok, så ingen klarer å sitte stille i benkraden. Vi trenger å berøres i sjelen også, ikke bare i ånden. Vi trenger å la både ånd, sjel og kropp gi seg hen til en ellevill lovprisning av vår Herre, slippe gleden ut så det synes, og juble av hjertets lyst. Det der tullet om å ha gleden på innsiden tror jeg ikke noe på. Glede skal uttrykkes, og klarer vi ikke å uttrykke den er det noe forknytt i oss.
Jeg blir skikkelig inspirert av å høre på disse fantastiske 70-tallslåtene. Masse elgitar, og trøkk i bass og trommer. Det er umulig å sitte stille :-)
Men nå må jeg rive meg løs og gå ut og plante litt blomster. Jeg tripper avgårde på lette ben etter denne herlige oppladinga.....
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar