Vi er så forskjellige...

Hvor ofte hører vi ikke det bli sagt når noen snakker om ektefellen eller samboeren sin?

Dere møttes og du ble opp over ørene forelsket. "Tenk om det kunne bli oss". Så ble det dere, og du var full av beundring for kjæresten din. Du la merke til alle detaljer, beundret de små særtrekkene ved personligheten hans/hennes, alt det som skilte kjæresten din fra alle de andre og gjorde han/henne til akkurat den du ville ha.

Årene går og sakte men sikkert begynner du å fokusere mer på ulikhetene enn på likhetene mellom dere. Du tar deg i å tenke at "om han bare hadde gjort sånn", "om hun bare hadde vært slik", da hadde alt vært mye bedre. Så begynner den farlige tanken å slå rot i sinnet ditt: "Vi er så forskjellige, vi..." Underforstått: "vi kommer aldri til å ha det helt bra". Og ubevisst inntar du offerrollen og legger skylden på partneren din for at du ikke er lykkelig.

Ulike og samspilt

Noen som kjenner seg igjen?

"Vi er så forskjellige" er en farlig tanke i et forhold. Den bygger en usynlig mur mellom to mennesker som en gang elsket alt ved den andre. Den vokser opp som et stort ugress som overskygger alt og hindrer lyset i å slippe til. Og veldig ofte er det den tanken som er første skritt på veien til en skilsmisse.

Det er lurt å gå tilbake i tid noen ganger. Tenk tilbake på hva det var du ble så betatt av hos din kjære den gangen dere møttes. Hvilke egenskaper var det som fikk deg til å legge merke til vedkommende, som fikk hjertet ditt til å banke? Veldig ofte vil det være de tingene du irriterer deg over i dag..... Er det ikke rart?

Vet du, noen ganger skal det ikke mer til enn at man tar en dag sammen og luker vekk ugress i hagen. Setter ord på ting, og på den måten plukker vekk ett og ett ugress. Snart vil dere se at lyset når inn til dere igjen. Ved å sette ord på det, børster man vekk støvet som har lagt seg over forholdet. Det kan være smertefullt, man må tåle å få sine egne svakheter og mangler kommentert, men når støv og skitt er pusset vekk vil skatten begynne å skinne igjen.

Løpet er ikke kjørt. Dere vil oppdage at ulikheter kan snus om til å virke utfyllende i stedet for begrensende, og da kan overskriften på dette innlegget vendes fra minus til pluss: "Vi er så forskjellige, vi, - og derfor når vi så mye lengre".

Hvorfor ikke starte denne uken med å tenke over dette og sjekke om det trengs å tørkes litt støv og lukes litt ugress i ditt forhold. Jobben er alltid lettest å gjøre når støvlaget er tynt og ugresset er lite.

Stor klem fra meg