Kjære kvinne, våg å være kvinne!

Det pågår en kjønnskamp i Norge. Noen kaller det likestillingskamp, men jeg vil kalle det en kjønnskamp. Etter å ha hørt en fantastisk flott samtale mellom to kvinner på tv om dette fikk jeg lyst til å skrive litt om det.

Bare så det er sagt, jeg er 100% for likestiling. Ikke på den måten at menn og kvinner skal være like, men de skal ha lik verdi. Men selv synes jeg at mange går alt for langt i likhet mellom kjønnene.

Vi er da forskjellige. Det går da ikke ann å fornekte det! Men det finnes en gjeng rødstrømper og feminister som på død og liv vil viske ut forskjellene mellom kjønnene. De mener det kun er oppdragelse og miljø som gjør at det er forskjell på oss. For noe sprøyt!

Så kjære kvinne, ikke la tåpelige debatter og forståsegpåere ta fra deg gleden og styrken og kraften i det å være kvinne. Våg å vær kvinne fullt ut, på din egen naturlige måte. Enten du er en jålete bærte, en traust bondekone, en sporty idrettsjente, en framgamgsrik forretningskvinne, så vær det du er!

Trives du med matlaging og det å hegne om dine nærmeste, så gjør det da vel. Lev innenfra og ut. La ingen fortelle deg at det er gammeldags og avlegs. Vi kvinner har i oss en unik evne til å vise omsorg og ta i favn. Også vi er forskjellige, men for de aller fleste ligger det også en iboende trang til å gjøre det pent rundt oss, skape hygge og trivsel. Så la oss gjøre det da! La oss gjøre det med glede, og ikke samtidig forvente at mannen skal ha de samme egenskapene og "se" det samme som vi ser. Det gjør han nemlig ikke. Men så "ser" heller ikke vi alltid hva han ser.

Nei kjære dere, la oss slippe å kjempe denne kampen kjønnene i mellom. La mannen være mann, og kvinnen være kvinne. Selvfølgelig med respekt for hverandre og med lik verdi.

Jeg leste en gang et utsagn: "Når en kvinne finner en mann, det første hun gjør er å begynne å forandre ham, og når hun har klart det liker hun ham ikke lenger". Så slutt å prøv å gjøre ham til den myke mannen, den elskelige ektefellen som er så følsom for dine skiftende luner. Slutt å gjør ham til den fullkomne "husmoren" som du ikke klarer å leve opp til selv engang. La han være MANN, -husk det var MANNEN du forelsket deg i, ikke den karikaturen du prøver å gjøre ham til.

Og vær selv kvinne og vær stolt av det! "Utnytt" det, bruk det for alt det er verdt. Ikke på en vulgær og nedverdigende måte, men respektfullt og med verdighet. Når du skjønner at kvinnelighet er en styrke, vil du verne om det som den mest dyrebare skatt. Du vil bruke dine iboende ressurser mye mer bevisst og skape trygghet for de rundt deg. Og trygghet for deg selv, for du blir bevisst på hvem du er.

I morgen er det morsdag. La det bli en feiring av kvinnen i deg!

God mordag!

Stor klem fra ei jålete bestemor.

PS. En av dagene kommer det også noen ord til mannen. Følg med!