Ble minnet om det igjen i dag da et villt fremmed menneske kom alt for tett på meg. Det føles kleint og ekkelt. Man trenger ikke ta på fremmede mennesker når man snakker med dem, og heller ikke dytte fjeset oppi ansiktet på den andre.
Forrige uke skulle jeg slå ihjel litt tid på et kjøpesenter en dag, og gikk inn på en kaffebar for å ta en kopp kaffe og slappe av litt. Valgte et bord innerst i hjørnet, med et lite håp om å få sitte i fred. Akkurat da jeg fikk kaffen min, kom det to gutter inn. Av alle ledige bord, valgte de det ved siden av meg, noe som gjorde at han ene også måtte dele sittebenk med meg. Det var knapt nok plass til skjerfet mitt mellom oss. Da kjente jeg også at intimsonen min ble utfordret, og det var slett ikke hyggelig å sitte der alene og være ufrivillig tilhører til deres intense samtale. Jeg slukte kaffen og kom meg videre.
Etter å ha blitt utsatt for en stalker i Pakistan for noen år siden er jeg kanskje ekstra oppmerksom. Blir fort på vakt når fremmede kommer for nær. Spesielt menn. Den gangen endte det med bevæpnet vakt utenfor hotellrommet. Veldig ubehagelig opplevelse og garantert et brudd på min intimsone.
Men hvorfor er det enkelte mennesker som må helt inntil deg når de skal snakke? Man får både røykånde, soveånde og matånde rett i fjeset, pluss spyttdråper og div kroppslukter...... Kan ikke tenke meg at det er noen som synes sånt er greit? Hvorfor synes da de som gjør det at det er greit? Har det aldri blitt forsket på sånt? Jeg mener, man forsker jo på alt mulig, så da har man kanskje forsket på det også?
Vi mennesker er sikkert forskjellige når det gjelder hvor tett man vil ha fremmede mennesker innpå seg, og det har helt klart noe med kultur å gjøre også.
Si meg, synes dere jeg er prippen, eller er det flere med meg som reagerer sånn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar