Kulde, usunn frokost og fadderbarn

Jeg er ikke noe vintermenneske. Overhodet ikke. Nå som jula forlengst er over, ser jeg bare fram til våren og varmere tider. Jeg brydde meg ikke så mye om det før, men de siste årene synes jeg vinteren har vært fryyyyyktelig lang. Og jeg gjør selvfølgelig den store feilen at jeg begynner å vente på våren altfor tidlig. Sier til meg selv hvert år at "det skal jeg ikke gjøre i år", men så gjør jeg det likevel....hehe. Lærer ikke, vet du.

Med det er også flott å våkne til en solfylt vinterdag, som i dag. Blå himmel og sol gjør susen, det. Og det beste er at jeg har en lat dag foran meg. Har bestemt meg for det. Skal ikke på jobb før i ettermiddag, og før det skal jeg bare slappe av. Og akkurat nå sitter jeg og funderer på hva jeg skal ha til frokost. Gårdsdagens blir nemlig litt vanskelig å matche :)

Red Velvet cupcake og chilisjokolade på Frøken Holms kafé. Rakk ikke frokost før bønnemøtet, og etterpå var Maria i byen og vi koste oss litt.....bare litt :) Fytte katta så godt det var!!! Varm chilisjokolade på en kald dag er toppers.

 

Hun koste seg litt, dattera mi også :)

Nå ble det en liten pause her, -  jeg bare MÅTTE ha frokost. Egg og grovbrød. Litt sunnere enn gårsdagens. Og nå er det fyr i peisen og god kaffe som teller.

Når det virker som om kulda kommer inn gjennom veggene blir jeg veldig takknemlig for å ha et godt og varmt hjem å bo i. At jeg kan kjøre opp varmen litt og fyre i peisen.

Jeg tenker med skrekk og gru på mange av de familien jeg besøkte i Ukraina den tiden jeg jobbet med fadderbarnprosjektet i Øst Europa Misjonen. Trekkfulle hus, lite å fyre med, mangel på skikkelig mat og vitaminer. Disse familiene har brent seg fast i minnet mitt, og selv om det er mange år siden jeg var der nå så tror jeg ikke det går en uke uten at jeg tenker på dem og lurer på hvordan de har det.

Vi har et fadderbarn i Ukraina, og jeg vet så godt hva det betyr for dem å få en ekstra slant hver måned. For meg er det veldig trygt å gi gjennom Øst Europa Misjonen, fordi jeg selv har fulgt pengene helt fram til mottakerne og vet at støtten kommer frem til de som skal ha den. Så hvis du har tenkt på å få deg et fadderbarn, men aldri fått gjort noe med det, kan du bare legge igjen en kommentar eller melde meg privat, så kan jeg formidle kontakt. Jeg kjenner personlig de som jobber med prosjektet både i Norge og Ukraina, og vet at alt går riktig for seg.

Oj, dette ble et innlegg om fadderbarn. Det hadde jeg ikke i tankene da jeg begynte å skrive, men hvorfor ikke...? Ingen ting ville glede meg mer enn at noen bestemte seg for å bli fadder. 300 kr måneden er ikke mye for de fleste av oss, men for dem betyr det masse.

Nå skal jeg sette meg og klå litt på iPaden. Har ikke hatt så mye tid og overskudd til å sette meg inn i alt mulig, men skal vi få nytte av den må man bare begynne å trykke, lete, prøve og feile.... That´s life, isn´t it?

Ha en strålende vinterdag i Norges langstrakte land, - og alle dere i USA som titter innom bloggen min jevnlig får ha en strålende natt snart...... :) Og Sverige, Tyskland, Storbritannia, Spania og Ukraina : Nyt dagen!

Klem fra Bibbi