Det var en gang...... |
Det var ikke alle gymtimer jeg var like glad i. Ballspill og turning og denslags var pyton. Jeg var en av dem som alltid ble valgt sent når vi skulle dele opp i lag, og det var aldri moro. Men jeg elsket timene med styrketrening, da jeg fikk ta meg skikkelig ut og KJENNE på kroppen at jeg hadde trent.
Nå har jeg nettopp hatt meg en joggetur, og det gikk opp for meg at måten Kurt lærte oss å trene på, sånn er det jeg trener i dag. Begynner forsiktig, varmer opp og etterhvert gir jeg mer og mer, og presser meg selv til å klare litt mer enn jeg tror jeg klarer. Og så er det den kjempeviktige biten: å strekke ut. Jeg er sikkert god underholdning for naboene når jeg står utenfor her og strekker og tenker at jeg "skal nå det eplet som henger laaangt der oppe"...... Jeg kjenner hvor godt kroppen har av å bli bøyd og tøyd. Mange sånne generelle smerter jeg har hatt de senere årene har blitt borte det siste halvåret, og det har garantert å gjøre med at musklene blir mer føyelige. Og det er overraskende lite som skal til. Heldigvis :)
Dette var bare noen tanker som dukket opp under joggeturen min i dag. Nå skal jeg hoppe i dusjen og så skal jeg nyte resten av søndagen. Pakke inn litt julegaver, redigere noen tekster og kose meg.
Jeg håper du har en fin søndag! Dagene blir ofte det vi gjør dem til. Hvis du synes du har det litt stusselig, kan du vel be noen på en kopp kaffe? Det er kjempegod medisin, for da må man tvinge seg selv ut av "stusseligheta"... Og så er det en sånn god følelse ved det å være på giversiden. Ikke bare sitte å vente på at andre skal invitere meg, men at jeg kan ta initativ og være vertinne, og på den måten glede noen andre. Det gir gode kick :)
Nyt dagen, kjære venn. Vi snakkes!
Klem fra Bibbi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar