Gyldne morgen

Har jeg ikke blogget på noen dager, sa du....? Nei, jeg har visst ikke det. Noen ganger får jeg litt sperre oppi topplokket og da er det ingen vits å sette seg ved dataen. Men i dag er skrivekløen tilbake og jeg er i humør til å sitte her og småprate litt. Vil du småprate med meg? :)

Det har vært en fantastisk vakker morgen. Dis, sola som bryter igjennom og alle de vakre høstfargene. Det er rett og slett en så fin dag at jeg tror jeg må ta TO turer i skogen i dag, - en med treningstøy, og den andre med kameratet.

Morgen i hagen

Det er lett å finne gode motiver på morgenen. Med duggen hengende i spindelvevet blir naturens egne kunstverk betraktelig mer synlig. Det var vanskelig å fokusere når jeg tok bilder av spindelvev. Autofokusen konsentrerer seg helst om bakgrunnen, så jeg må lære meg å bruke kameraet manuelt også.

Jeg har fått tilbake en sånn enorm glede over naturen, og her om dagen da jeg kjørte på jobb fikk jeg øye på tre trær som stod kledd i gull og orange og rødt langs veien. Det var helt overveldende vakkert, så vakkert at tårene bare rant... Har du opplevd det, -å gråte fordi du synes noe er vakkert? Kanskje jeg er rar, men det treffer bare noe i meg og skaper en sånn ubeskrivelig takknemlighet.

Nå banket det plutselig på vinduet her. En liten spurv klorte seg fast i persienna, mens den tittet inn i stua. Jeg røsket tak i kameraet, men den fikk flyttet for mye på seg før jeg klarte å knipse....Koselig med slikt besøk :)

Dette ble visst bare masse småprat! Greit noen ganger, det også. Jeg nyter fridagen min og tar det helt med ro. Jeg ser at andre bloggere bruker morgenen til å besvare epost. Er visst en populær aktivitet blant bloggere det, -å besvare epost på morgenen. Vel, jeg har ingen eposter å besvare, så jeg får bare kose meg i stedet. Men det er klart, hvis dere vil gjøre meg til en ekte blogger må dere begynne å sende meg masse epost. Da kan jeg også bruke morgenen til å besvare dem......og skryte av det (ironi, for den som ikke skjønte det......)

Håper du også har det riktig bra i dag. At du klarer å finne de små øyeblikkene i DIN hverdag der du kan puste ut og kjenne at livet er veldig godt, på tross av de motganger du møter. Noen ganger lar vi oss bare drive med av vær og vind, men husk at det er DITT liv, og ingen andre enn du selv kan gjøre livet ditt til det du ønsker det skal være. Vi trenger titt og ofte å stoppe opp litt, sjekke retningen, justere litt, kommuniserer til våre nærmeste hva vi tenker og føler, for så å ta tak i roret igjen og styre skuta den veien vi vil den skal gå. Personlig foretrekker jeg forresten å overlate roret til Herren. Det er best sånn, synes jeg, og jeg får alltid lov til å holde hånda mi sammen med hans på roret. Han og jeg i sammen finner retningen på livet mitt. Da er det godt :)

Ha en god fredag!

Klem fra Bibbi