Kontrastfylt liv

Du store allpakka så avhengig man blir av denne internettilgangen. Merker det best når tilgangen blir hindret....Er litt trege forhold her hos meg om dagen, og da går det også litt tregere med bloggingen.

Jeg har ofte sagt at det er de små tingene som gjør livet godt. Den siste uka har det vært mange sånne små ting, -noen hyggelige, uventede samtaler, en oppmuntrende sms, middag med venner, og ikke minst den blomsten tante Esther sendte med hjem til meg i går. Jeg blir helt rørt.

Og samtidig som jeg har det så godt, gråter hjertet mitt for mennesker rundt meg som har det fryktelig tøft akkurat nå. Etter at jeg mistet mamma kjenner jeg smerten langt inni margen når jeg hører om noen som har mistet nær familie. Det er fryktelig vondt og vanskelig, og det er ingen andre som kan bære smerten for en når man opplever sånt.

Jeg har også venner som som sliter med mye sykdom og smerter, og man innser at livet er veldig kontrastfylt. Det skifter mellom glede og sorg, motgang og medgang, men det fantastiske er at når man går igjennom vanskelige tider vokser man gjerne som menneske. Man får en dypere forståelse for andre, det overfladiske blir mindre betydningsfylt og man lærer å verdsette livet på en annen måte. Hvis det ikke var sånn tror jeg vi hadde bukket under.

I dag samler jeg tankene mine ekstra om de jeg kjenner som har det vanskelig, og lar de stige opp som en bønn til Ham som er alles Far.