The king of my house

Ja, nå tror dere nok at jeg tenker på min kjære mann, men det finnes en annen "mann" her i huset som virkelig oppfører som om han regjerer. Han er verdens beste, men ikke til å være i hus med til tider.

Let me introduce Felix himself

Han krever oppmerksomhet 24 timer i døgnet. Når han vil ut er det bare en selvfølge at jeg skal åpne døra for ham, og når han skal inn igjen 5 min senere er det fortsatt en selvfølge at døra skal åpnes. Og så skal han ut om 5 min igjen, og så inn igjen osv....

Han forventer at maten skal være servert akkurat når det passer ham, og skjer ikke det, stirrer han meg i senk eller henger seg i bena mine helt til jeg fatter pointet.

Og vil han ha kos så SKAL han ha kos. Bare glem å gjøre noe annet. Den mest innpåslitne skapning som finnes, og utholdende. Men stakkar, den kosen han får fra oss er jo den eneste kosen han får, etter at han fikk hilse på veterinæren i ung alder....

Gjør han noen nytte for seg? Ja, han holder musene borte fra huset, og når han jakter på nettene legger han fangsten på trappa til oss. Er vel en slags: "Se mamma, her er mitt bidrag til matbudsjettet. Lag en god middag til deg og pappa..."

Ellers har han lært oss å håndtere flått og innvollsorm, så litt kunnskap har han ført inn i familien...Derimot bryr han seg overhodet ikke om å spise rester, hvis det da ikke tilfeldigvis skulle være en rest av litt rå indrefilet.

Broren hans bor også her, man han har ikke inntatt denne posisjonen av å være overhodet i familien. Han styrer med seg og sitt, stikker av noen dager og dukker opp igjen.

Felix forlater ikke skuta. Vi er undersåttene hans og han holder oss under oppsyn på en god og VELDIG kjærlig måte.