28 år

Vi giftet oss etter å ha vært sammen i tre og en halv måned. Advarslene haglet, og ekteskapet vårt ble dømt nedenom og hjem før det i det hele tatt hadde startet.
I dag er alle spådommer gjort til skamme og vi gleder oss over å feire 28 års bryllupsdag.

I begynnelsen av vårt ekteskap gav vi hverandre et løfte: ordet skilsmisse skulle ikke finnes i vårt vokabular, og det å gå fra hverandre skulle aldri være et alternativ i vanskelige tider.

Også vi har hatt tider der vi ikke har skjønt hvordan det kunne være mulig å gå videre sammen, men pga det løftet vi gav hverandre var vi nødt til å jobbe med problemene og finne løsninger. Muligheten til å bare gå var ikke der!

Det at vi begge var innstilt på at Gud skulle komme først i ekteskapet, og at Hans ord skulle ha høyeste prioritet, har gjort at vi begge har hatt et felles møtepunkt. Det er mye vanskeligere når den ene vil jobbe videre med problemene, mens den andre bare vil gi opp.

Jeg synes det er fryktelig trist at det er så mange som ikke orker å jobbe seg gjennom de vanskelige periodene. Det er slett ikke enkelt bestandig, men det man ikke ser når man står midt i blåleira er at foran en ligger det en grønn og frodig hage.

De beste tidene kommer alltid etter de vanskelige. Det kan du spørre hvem som helst som har vært gift en del år om, og de vil svare det sammen. Når man har jobbet seg gjennom og tatt noen tøffe tak sammen, blir kjærligheten sterkere, og det samme blir styrken og samholdet i forholdet. Å lære seg å elske uselvisk tar tid, men er man villig til å gi den tiden til hverandre får man så utrolig mye igjen.

Jeg er veldig glad i mannen min. Kan ikke forestille meg livet uten ham. Han har mange sider som jeg virkelig beundrer, samtidig som han kan være litt irriterende innimellom også :) Men jeg elsker hele ham og er veldig takknemlig for disse 28 årene.