Langfredag

Sterk film. Anbefales

I dag har vi lest om Jesus i Getsemane, hvordan han ble forrådt og tatt til fange, dømt til døden og korsfestet.

Det rører ved noe langt inni meg når jeg leser påskeevangeliet. Hvor smertefullt måtte det ikke være for Jesus at vennene hans sovnet mens han selv var i sin verste kamp noensinne. Han ba dem om å våke og be sammen med seg, men tre ganger kom han tilbake og fant dem sovende. Det står at han ble grepet av angst og gru, og at han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»

Jesus kunne ha ombestemt seg der. Men han valgte å stå kampen ut.

Etterpå kom Judas og forrådte ham med et kyss. ET KYSS!  De andre disiplene, som alle hadde lovt at de ikke skulle forlate ham, forsvant i alle retninger. Jesus hadde sagt til dem på forhånd at det kom til å skje, men alle stod fast på at de aldri i verden skulle forråde ham. Peter hadde t.o.m sagt at om han så måtte dø sammen med ham, ville han ikke forråde ham. Men da hanen gol gikk det brått opp for Peter at det var nettopp det han hadde gjort. Skriften sier at han gikk ut og gråt bittert.

Jesus ble ført til øverstepresten og de skriftlærde, og videre til Pilatus, som etter press fra folket dømte ham til døden. Skriften gir tydelig uttrykk for at Pilatus ikke hadde det godt med seg selv etterpå.

Så ble Jesus korsfestet. Det kom et mørke over landet, som varte i tre timer, fra den sjette til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus høyt og døde.

Rundt korset stod alle slags mennesker. De som hadde hånet ham og spottet ham, de som hadde holdt i pisken og påført ham dype sår og flenger. Der stod også disiplene, og lengre bort stod de kvinnene som hadde fulgt ham og tjent ham.

Maria Magdalena var der. Den kvinnen som han hadde drevet syv urene ånder ut av, og som etter det hadde fulgt ham trofast og hengivent. Hun skulle også bli den første til å se ham etter oppstandelsen.

Hans mor var der. For en opplevelse for en mor å se sin sønn slik. Samtidig visste hun at det var dette han var kommet for. Hun, mer enn noen andre, visste at denne mannen, hennes sønn, var spesiell. At han var kommet for å sone folkets synder og bringe menneskeheten inn i fellesskap med Gud igjen.  Mon tro hva slags tanker som gikk gjennom hodet hennes der hun stod og betraktet sin forslåtte og mishandlede sønn. Man kan bare ane hva hun gjennomgikk.

Jesus på korset. I seg selv er det bestialsk og fryktelig. Likevel er det det sterkeste bilde på kjærlighet man kan tenke seg. På korset knyttet han jord og himmel sammen igjen. Korset er det stedet hver og en av oss kan komme til og få nåde og tilgivelse. Der kan vi legge fra oss skyld og skam og alt annet vi mennesker bærer på i ryggsekken vår.

Hvorfor ikke la denne langfredagen bli en dag der vi ransaker oss selv og undersøker om vi er på livets eller dødens vei. Det skal ikke mer enn en liten bønn til for å forandre retningen.