Skjærtorsdag

I dag har jeg lest om hva som skjedde på skjærtorsdag.

Det var dagen da Jesus holdt påskemåltid med disiplene sine. Han sendte Peter og Johannes avgårde for å gjøre istand måltidet, og på kvelden kom Jesus og disiplene sammen for å holde dette måltidet, som Jesus sa at han han hadde lengtet etter å holde med dem.
Først vasket han føttene deres og viste dem at Han som var deres Mester, var villig til å ta på seg en tjeners jobb. Deretter spiste de sammen, og nattverden ble innstiftet den kvelden. Jesus avslører også at en av dem skal forråde ham, og at han vet hvem det er.

Skjærtorsdag betyr "renselsestorsdag", og navnet henviser nok både til det at Jesus vasket deres føtter og det at nattverden er et renselsesmåltid, der vi får ta imot nåde og tilgivelse. 

Vi kan også lese at to dager tidligere kom det en kvinne til Jesus. Hun hadde med seg en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve, som hun ville salve Jesu hode med. 

Jeg blir alltid så beveget når jeg leser om denne kvinnen, Maria fra Betania. Hun viste sin kjærlighet til Jesus ved å øse utover ham denne kostbare salven. Andre ble ergelige på henne for at hun sløste med salven på den måten, men Jesus stanset dem og sa at hun salvet ham til hans begravelse. Han sa også at "overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne."


Det er ofte sånn at andre blir irriterte eller provoserte når noen viser sin ekte og hengivne kjærlighet til Jesus. Når man lar sin kjærlighet og begeistring synes, når tilbedelsen blir inderlig og intim og offentlig. 
La oss være litt forsiktige så ikke VI blir slike som Jesus må irettesette. La oss ikke ergre oss over andres kjærlighetsuttrykk overfor Jesus, det har vi nemlig ingen ting med å gjøre. 

Det er alltid lurt å lese historien i alle de fire evangeliene. Da får man med alle detaljene, etter hvordan hver enkelt av disiplene gjenfortalte det.

Lykke til med lesingen av påskeevangeliet, og god påske til dere alle!