De jeg ikke elsker

Det er en skapning jeg liker adskillig mindre enn andre skapninger her i verden, og det er edderkoppen. Den der store, fæle husedderkoppen.

Han møtte meg på badet da jeg kom hjem i kveld. Det ble et kortvarig møte, som for hans del endte i dass, men det var alt annet enn behagelig likevel.

Jeg har ikke edderkoppfobi lenger, selv om jeg synes den er gyselig. Men for mange år siden hadde jeg totalt hetta. Jeg bodde i et gammelt hus i Oslo, og det krydde av de der heslige skapningene. Og så store som de var! Jeg tok dem med støvsugeren, men til slutt hadde jeg panikk for at de skulle komme ut igjen, så jeg satte plast foran tuten på støvsugeren mellom hvert bruk.

Da jeg giftet meg og flyttet til Greåker, slapp jeg unna dem. Men da begynte de å forfølge meg i drømme. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg våknet av mitt eget skrik og trodde at senga var full av edderkopper.

Er det noen som synes den er fin......?

Her i vårt eget hus har vi kun blitt beæret med et besøk i ny og ne, men mitt mareritt ble til virkelighet for et par år siden. Det var sommer og jeg lå og sov. I søvne snudde jeg meg over til siden, og hånda mi falt på brystet. Jeg BRÅVÅKNET! Det var noe der. Jeg prøvde å børste det vekk, men da bet det seg fast. I lystet fra månen fikk jeg se DET udyret som satt på brystet mitt. Jeg skrek så gemalen spratt nesten gjennom taket, og på en eller annen måte fikk jeg slengt den inn i veggen så den ble stille. Ned i do med den. Den var kjempestor. Den største jeg har sett.

Det ble ikke mye søvn den natta kan du tro. Jeg prøvde å legge meg, men det gikk ikke. Skjønte at nå måtte jeg bare møte frykten, så jeg logget meg på nettet og søkte på edderkopper, og så tvang jeg meg selv til å se stygge fæle bilder av hårete ekle skapninger et par timers tid. Det hjalp, men likevel gikk det mange uker før jeg la meg uten å riste pute og dyne, og gjennomsøke hele soverommet først.

Men nå mestrer jeg dem. Jeg får ikke panikk og skriker hvis jeg ser en. Jeg grøsser litt, henter fluesmekkeren og dæljer løs. Så hiver jeg den i do, og neste gang jeg besøker det rommet ser jeg for meg at den kommer opp av doskåla......