Skyte følelser

Jeg trenger å bli mer takknemlig. Ja, det gjør jeg virkelig! Stort sett ER jeg veldig takknemlig, men det finnes dager innimellom da jeg er ei skikkelig sytekråke. Da er alt gærnt, og jeg har det slett ikke godt med meg selv når jeg holder på sånn. Og jeg er FÆL å være i hus med!

Jeg, som er så glad i livet og alt jeg har rundt meg, kan sånn helt ut av det blå begynne å synes litt synd på meg selv og føle at jeg ikke duger. FØLE ja, det er nettopp det det er. En FØLELSE!

Det er bare tull. Alt tilsier at man skal ha det bra. Jeg har en jobb jeg trives med, en snill mann som er glad i meg og har omsorg for meg, supre barn som overhodet ikke skaper dramatikk eller utrygghet hos meg osv osv. Likevel kommer denne FØLELSEN snikende. En følelse som overhodet ikke stemmer med virkeligheten. Det irriterer meg og det er bare én ting å gjøre med sånne følelser: Skyte dem!!

For vet du hva, hvis vi lar sånne ting gro opp inni oss, utvikler det seg fort til depresjon. Jeg har lært at jeg må stoppe sånne følelser i "unnfangelsen", ellers blir de snyltere som suger kraften ut av meg. Nesten alle former for depresjoner starter med en følelse, og det er mye lettere å skyte dem i startfasen enn når de har fått festet seg skikkelig.

Så hallo, dere som kjenner dere igjen, skal vi ikke bare gå igang og skyte, så kan vi rusle glade og lykkelige videre?