Gamle bilder og røtter

På Facebook har det blitt opprettet en gruppe for hjemstedet mitt i Nord-Norge. Folk som har bodd der tidligere og mange av de som bor der nå har meldt seg inn, og plutselig er det kontakt mellom mennesker som ikke har sett hverandre på mange, mange år. Man kan si hva man vil om Facebook, men dette er en av de koselige sidene ved det.

Det som er ekstra hyggelig er at medlemmene i gruppa har lastet opp massevis av gamle bilder, og for meg, som utflytta Selsøyværing, er dette utrolig morsomt. Jeg finner bilder som jeg aldri har sett før, av familie og slekt, og ekstra morsomt er det med bilder fra min besteforeldregenerasjon. I dag har jeg sittet og lastet ned alle disse flotte bildene til macen min, og jeg må ærlig innrømme at tårene renner litt innimellom.




Den flotte mammaen min som ung dame

 Når jeg sitter og ser på barne- og ungdomsbilder av mine egne foreldre, blir jeg skremmende klar over hvor lite jeg egentlig vet om dem. Om barneårene deres, ungdomstida, hva de egentlig drev med og hva de var opptatt av. Jeg blir irritert på meg selv for at jeg ikke har spurt og gravd litt mer.

Det samme med besteforeldrene på begge sider. De satt inne med så mye, hadde så mange erfaringer, men som barn brydde man seg ikke om å spørre om sånt.

Om to uker reiser jeg hjem for å besøke pappa. Jeg ser for meg ei helg med mange gode samtaler over kaffekoppen, og jeg skal garantert ha med notisbok og penn denne gangen. Jeg skal tømme ham for fortellinger fra barndom og oppvekst og stille alle de spørsmålene jeg ikke har stilt før. Jeg gleder meg :)