Sanger som lever

Etter å ha hørt David Phelps versjon av O Holy Night ser jeg mer enn noen gang hvor mye "innpakningen" og formidlingen har å si. To personer kan synge samme sang, den ene faller helt igjennom og den andre leverer så man får frysninger.

Det er litt sånn med de gamle julesangene. Man har sunget dem siden man var barn, og skjønte egentlig aldri teksten før man som voksen satte seg ned og virkelig LESTE den, og tok tak i alle de rare ordene og fant ut hva de betydde.

Sånn er det med salmer også. De blir sunget og sunget, vers etter vers, men plutselig en dag HØRER man salmen, fordi noen "leverer" den med hjerte, sjel og kropp.

Han jeg deler hus og hjem og liv med har en gave der. Han har en egen evne til å ta tak i gamle sanger og gjøre dem LEVENDE, virkelig levende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt ham synge O store Gud, en sang som i utgangspunktet bare har vært en sang blant mange for meg. Men da jeg hørte ham synge den med hele seg var det som om hjertet eksploderte inni meg og tårene rant i strie strømmer. Han gjør den levende hver gang og jeg blir aldri lei.

Det samme gjelder mange andre sanger. Hver gang jeg hører en salme som jeg synes er litt kjedelig og langtråkig, tenker jeg at "den skulle Hans-Erik ha sunget". Han har et potensiale der som jeg beundrer og verdsetter og som jeg skulle ønske mange flere fikk ta del i.

Jeg har mast i mange år på ham om å gjøre en juleplate med de kjente og kjære julesangene. Ikke slik de alltid har blitt sunget, men slik han ville ha sunget dem. Jeg har ikke klart å få ham på gli enda, men en nordlenning gir seg ikke så lett, så jeg gir ikke opp.

I mellomtiden får jeg tråle nettet etter gode versjoner, mens jeg tålmodig og langsiktig bearbeider ham til å gjøre som jeg vil :)

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=37NQ2VlFfXc