Morgentanker en helt vanlig tirsdag

Etter en natt med masse god søvn våknet jeg til et skikkelig rufsevær i dag. Da var det deilig å kunne dra dyna godt over seg og ligge en stund og bare lytte til regnet som slo mot vindusruta og vinden som ulte ved hushjørnene. Nesten som å være på Helgeland igjen :)

Jeg stod opp og fant Gråtass øverst i trappa ned til peisestua. Han begynte å "prate" med det samme han så meg. Kattespråk altså :) Og siden jeg har blitt ganske god på kattespråk skjønte jeg at han spurte om jeg kunne være så snill og fyre opp i peisen. Jeg er ganske sikker på at det var det han sa, for han flata i alle fall fullstendig ut foran peisen så fort det begynte å brenne. Magen i været og bena ut til alle kanter.

En rolig morgen. Fiksa meg litt frokost i fred og ro. SUNN frokost. Har begynt et sunnere liv. Erfaringsmessig kommer det ikke til å vare så lenge, men kanskje jeg kan klare å få inn noen gode vaner.... Prøver å overbevise meg selv om at frukt og grønnsaker er godt og jeg må innrømme at det begynner å nå inn. I alle fall når jeg kan fylle en tallerken med oliven, rødbeter, hvitløk i chili, sukkererter osv og så bare knaske i vei. Og så har jeg kaffekoppen som "belønning" når jeg har vært flink jente og spist opp. Sånn er det, vi må alle finne vår egen vei til det vi vil oppnå :)

Jeg har tatt tilbake plassen min ved kjøkkenvinduet. Før satt jeg alltid her på morgenen. Tok en kaffekopp, tittet på fuglene og samlet tankene innfor en ny dag. Den vanen druknet i jag og mas, hadde plutselig ikke ro til sånne ting. Nå har jeg tatt det tilbake og det gir meg så mye. Ta tid til å puste før dagen tar til. Ikke bare hoppe ut i oppgavene uten å summe seg. For meg er det kjempeviktig!

I dag har jeg planer om å gjøre ingenting. Det har jeg gjort mye av i det siste :) "Ingenting" for meg er når jeg kan samle tegne- og skrivesakene mine rundt meg på bordet og dykke inn i en grenseløs verden av form og farge. Ingen skal bedømme det jeg gjør og jeg har ikke noe tidspress.
Høres ut som en god plan for dagen!

Det er en tid for alt her i livet. Noen ganger er vi på en jevn vei og det går så det suser. Andre ganger gjør vi en bommert og må kanskje ta en ekstrarunde, eller vi oppdager at for å fullføre må vi legge inn ekstra hvilepauser. Sånn er livet og uansett så er vi underveis. Det viktigste er å leve mens vi gjør det og ikke la livet gå på autopilot. Da mister vi mye.

Ha en riktig fin dag!

Bibbiklem