Jeg har en tendens til å bli så trøtt på denne tiden av året. Når arbeidsdagen er slutt er overskuddet borte også. Kurven med tøy som skulle vært brettet har forlengst gått over sine bredder, julegardinene henger fortsatt i kjøkkenvinduet og hybelkaninene blir mer eller mindre bevisst oversett i lange perioder. Og da lurer jeg på hva det er naboen går på!! Han ser jammen ut til å være ute og jobbe mer eller mindre hver dag etter jobben. Hælle min, kom hit med litt overskudd, da! Og hva er det egentlig han driver med......blir jo litt nysgjerrig når han holder på utendørs midt på kalde vinteren :-)
Vel, det der var en liten avsporing....hehehe. Poenget mitt er at jeg nå synes det er helt fantastisk at dagene blir lengre og lysere. Det er ikke mørkt lenger når jeg kommer hjem fra jobb og selv om det ikke finnes antydning til vår i lufta så vet jeg at det ikke er så innmari langt unna. Herlig!
Alt som er skapt strekker seg etter lyset. Har du merket det? Setter du en grønnplante litt vekk fra vinduet vil den automatisk begynne å vokse mot lyset (jeg vet for jeg har en yoccapalme som er helt skakk fordi jeg ikke snur på den ofte nok). Dyra legger seg i sollyset når våren kommer. Katter finner seg gjerne et solvendt vindu, hvis de får lov. Og vi mennesker kler oss nesten nakne og legger oss til "steking" i solas varme stråler. Lys og varme må vi ha. Ikke rart at Gud brukte akkurat det som et bilde når han skulle sende Jesus til jorda. Det er et språk vi forstår. "I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke". "Men hver den som tok imot Ham gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn" (fra Johannesevangeliet).
Jeg er en sånn "Ja takk, begge deler" type. Jeg vil gjerne ha både lyset fra sola og lyset fra Gud. Så jeg prøver å strekke meg, jeg også, helst uten å bli skakk :)
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar