Morgenstund

Tidlig lørdag morgen. Det er helt stille ute, ingen vind, noe som er svært uvanlig nå for tiden. Jeg lager meg en kopp te i den nye, fine koppen min, finner fram bibel og pledd og setter meg ut. Tåka henger over jordene, det lukter nyslått gress fra hagen vår og fuglemor og fuglefar er forlengst i gang med å bringe mat til reiret i mønet på huset.

Jeg har en morgenprat med Mesteren over tekoppen. Så enkelt, så naturlig. Jeg minner ham på alle mine og ber ham verne om dem i dag. Så dukker det opp andre mennesker i tankene mine og jeg legger fram dem for ham også. Ellers blir det en del prat om løst og fast. Mye takk, fordi jeg har så veldig mye å takke for.

Gråtass kommer smygende ut fra buskaset. Han vil gjerne ha matmors oppmerksomhet så jeg lager plass til ham på fanget, sammen med bibelen. Han koser og maler og er visst svært fornøyd.

Jeg lukker øynene og lytter. Og lukter. Mediterer litt på et skriftsted jeg leste: "Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere." Ja, jeg kan virkelig si meg enig i det. Jeg kjenner ham, han er hos meg og han er i meg. Sannhetens Ånd.

Jeg har masse å gjøre i dag, men denne nydelige morgenstunden har virkelig staket ut kursen for resten av dagen. Fred i hjerte og sinn.

Ha en velsignet dag, du også!

Bibbiklem