Julens time out

Det er tredje juledag og fortsatt fridag. Jeg har tent lys, fyrt i ovnen og krøpet opp i sofaen med et pledd rundt meg. I stolen ligger begge pusekattene og koser seg. Han ene utstøter noen behagelig snorkelyder mens han legger begge labbene rundt broren sin. Og ute SNØR det! Tenk, det snør! Jeg kjenner plutselig følelsen fra mange år tilbake da man ville ut og bruke kjelker og ski, bygge snømann og lage lyslykter. Eneste forskjellen er at nå foretrekker jeg å nyte snøen fra stuevinduet, enn så lenge. Men det aner meg at det kan bli en kveld med bålpanna og masse lyslykter utendørs med det første, hvis snøen blir liggende. Vi får se.

Det gjør virkelig godt å sette hverdagen på "vent" innimellom. Å få sånne pusterom som bl.a julen gir, med dager da man ikke "må" noe som helst. Jeg er veldig glad i hverdagene, bare så det er sagt. Trives med livet mitt slik det er, men jeg er skrudd sammen på en måte som gjør at jeg må stoppe opp, jeg må ha pauser, for å bevare roen og freden i livet. Etter å ha vært veldig nær den berømte veggen for noen år siden har jeg lært meg at jeg må stoppe opp, hente meg inn, finne hvilemodusen. Jeg er ikke lenger villig til å la stress ødelegge livet mitt. Å leve med stress er noe av det verste jeg vet og jeg har bestemt meg for at det aldri skal få overtaket igjen. Derfor nyter jeg disse velsignede dagene og suger til meg all den energi jeg kan få.

Familie og venner er energibomber, og i dag skal vi ha vårt årlige søsken/svoger/svigerinne treff på gemalen sin side av slekta. Det er en dag jeg alltid gleder meg til, mennesker jeg slapper av sammen med og trives med. Det er bare veldig synd at én plass står tom. Jeg savner svogeren min fryktelig innimellom. Takler fortsatt veldig dårlig å se opptak av ham på TV eller høre på musikken hans. Jeg burde bare tvinge meg til å gå inn i det, men har ikke orket. Vet veldig godt hvordan jeg BURDE håndtert det, men gjør ikke noe med det likevel.... Får kanskje gjøre det til et nyttårsprosjekt.

Når jeg stopper opp blir også Guds nærvær så mye mer merkbart. Å sette seg ned med bibelen og la Han få tale gjennom sitt ord, DET gir VIRKELIG energi. Da skjer det noe på innsiden som ikke kan forklares. Da er det andre, høyere "lover" som trer i kraft. Mitt hjerte smelter sammen med Hans hjerte, det himmelske blir tilgjengelig, jeg "hører" og "ser" det som kun kan gjenkjennes i det åndelige. Hans røst i mitt indre. Balsam. Tro. Håp. Fred.

"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag"