søndag 3. januar 2016

Tanker rundt årsskiftet

Et nytt år er igang. For min del har det vært en slow motion start på 2016. Veldig godt med helga som kom i etterkant av nyttårsfeiringen i år. I dag er siste fridagen før hverdagen setter inn igjen og jeg sitter og ser på store snøfnugg som daler sakte ned utenfor stuevinduet mitt mens jeg filosoferer litt over både det ene og det andre.

Jeg har lest to bøker denne julen: "Ansikt til ansikt med Jesus" og ""Olaug til Klinken på Bede". Før var jeg veldig glad i romaner og krimbøker, men det gir meg ikke noe lenger. Nå liker jeg bøker om ekte mennesker og ekte historier.


Den førstnevnte handler og en ung jente som blir kristen i et muslimsk land. Om hvordan det er for en jente å konvertere til kristendommen i den del av verden. Forfølgelse både i egen familie og fra myndighetene. Om en kvinnes verdi, menns holdninger og utnyttelse av jenter, men også om en fantastisk Gud som beskytter og bevarer. Aller mest hennes kjærlighet til Jesus som bare vokser seg større og sterkere gjennom forfølgelsen.

Tittelen på den andre boken vil nok folk i distriktet her nikke gjenkjennende til. "Alle" har hørt om Klinken og taterne på Bede. Få kjenner kanskje Olaugs historie og hva hun har gjennomlevd fra barndommen av. Jeg leste mens snørr og tårer rant.

Jeg kjenner ikke Olaug godt, men jeg kjenner henne litt. Og jeg liker henne. Hun er likefrem og rett på sak. Og jeg blir så vred på innsiden når jeg leser hvordan "Misjonen", som de så fint kalte det, forfulgte taterne og behandlet dem som dyr. De skulle løse "taterproblemet" ved å sterilisere og lobotomere flest mulig tatere. Norge har virkelig ting i sin historie som vi bør skamme oss stort over! Og lære av.

Den første boken skapte i meg en sterk lengsel etter et nærere, tettere, mer intimt forhold til Jesus. Jeg har så lett for å være egoistisk, leve for meg selv og mine behov, være fokusert på det som denne verden og dette livet har å by på, mens skatten min egentlig er i himmelen.

Den andre boken skapte en lengsel i meg etter å strekke meg ut til de som ikke har det så bra. Å SE de jeg har rundt meg som sliter, gjøre dagen litt lysere for noen som ikke har det som meg.

Disse to lengslene hører sammen. Nærmere Jesus og nærmere min neste.

Jeg pleier ikke å lage meg nyttårsforsetter. De holder som regel i tre uker og så er nederlaget et faktum. Men jeg har gjort et valg innfor dette året: Jeg skal bruke mer tid i lønnkammeret. Alene med Jesus. Tilbe Ham fra hjertet. Gå i forbønn for andre. Og så får jeg leve hverdagene mine ut fra det. Ut fra kraftsenteret.

Jeg tror det vil bli et fint år!

Godt nytt år til mine trofaste lesere, og dere som stikker innom av og til. Jeg ønsker dere alle et fremgangsrikt, gledesfylt og velsignet år 2016!

1 kommentar:

  1. Et fint nyttårsforsett.
    Ønsker deg et velsignet godt nytt år
    og må du få oppleve Guds nærvær på en
    spesiell måte i dette året som nå har startet.
    Klem fra meg :)

    SvarSlett